St. Mikaels hulekirke

ST. MIKAELS HULEKIRKE, gnr. 81 [281] Gisholt østre (Melum sogn). Nedlagt kirke. Toppen av Mikkelsås ligger på 93 moh og hulekirken ligger om lag halvveis ned mot Norsjø på 15 moh. Området ligger under (gnr. 81) Gisholt østre. I 1398 ble det ikke ført prestbol til kirken, men en større skyldpart (ij mærka boll) i kirkestedsgården Gisholt ble ført først i fortegnelsen over mensa (RB 17). Dette er trolig samme part som på 1570-tallet lå med bygsel til mensa ved Skien hovedkirke (St. 53), hvilket kan bety at presten ved kirken holdt hus på Gisholt. Både mensa og fabrica ved Mikaelskirken var på 1570-tallet lagt til mensa ved Skien hovedkirke (St. 53), hvilket betyr at det da ikke lenger ble holdt tjeneste der. JN nevnte da heller ikke kirken 20 år seinere. Tidlig på 1800-tallet skal det fortsatt på toppen av fjellet over hulen ha vært synlige tegn på en kirkegård, og den ble fortsatt benyttet som sådan på 1600-tallet (NG 162). Dette til tross noterte Wille på slutten av 1700-tallet: ”Jeg gik øverst op paa Klippen for at finde Begravelser, men uagtet jeg ledte overalt, var det meg ikke muligt at finde dem, ligesom heller ingen Begravelser vel kunde have Sted i den haarde Klippe. Kun en Stendynge laa midt ovenpaa Kirken, hvori var gravet, og ligeoverfor i den saakaldte Gjedø sees en ligesaadan Stendynge…Gulvet [inne i kirken] hælder meget ud ad Indgangen og bestaar af Sand, hvori man ved at grave finder Kul” (Daae 1882:158). Øst for Mikkelsås går den trange kløfta Mikkelsdal ned til Norsjø. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21) Eldre beskrivelse: Hule. Åpningen er SV-vendt, og ligger 30m over Norsjøs nåværende nivå. Gulvet er svakt skrånende mot NØ. Innerst i hula blir gulvet brattere, og hula ender i en trang gang som er gravd noen meter nesten vertikalt. Gulvet er dekket av sand. Forøvrig består veggene av forskjellige bergarter, stort sett løse. L NØ-SV 20m, i åpningen br 4m, h 4,5m. 10-15m inne i hula er br 5m, h 5m. Deretter smalner den sterkt. Hulen er nevnt i skrift første gang i et brev av 08.03.1341 (D.N. bd.I s 214-215). Det knytter seg en mengde sagn og historier til denne hulen. Se litt.

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.