Sørum kirkested

SØRUM ST. PETER OG ST. PAUL (hovedkirke), gnr. 35 Sørum (Sørum sogn). Den romanske steinkirken, som har langt, rektangulært skip og smalere, rektangulært kor (NG 153) står på (gnr. 35) Sørum. I 1393 ble prestbolet ført som prestboleth Husaby alt og uten skyldstørrelse (RB 443), rimligvis et bruk steint og reint av kirkestedsgården. Prestbolet er identisk med (dagens gnr. 32) Sørum prestegård (NG 251). Det er mulig at Huseby var blitt prestbol ikke mange år i forveien, for i 1371 ble et brev utferdiget a Husaby men uten antydning til at det da var prestbol (DN III:372). Utfra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper bør foruten Sørum og Huseby (= dagens gnr. 32 Sørum prestegård) også (33) Ålgård og (34) Smedsrud iregnes i opphavsgården i tiden da kirken ble reist. I 1400 ble det notert at presten skulle gjøre åbud hver tredje vinter jfr. dom i saken i 1388 (RB. 560). Videre skulle biskopen under visitas ha 3 nattleger firir Sudreim, Frogner og Ingrid-Asak, og han tok 6 huder i katedratikum fra Sørum kirke og 1 hud (samlet) firir Fraunr ok Jngiridhasaker (RB 561). I 1426 og 1433 skulle biskopen under visitas ha ij nætter a Sudreimi (DN IV:829, VI:448). Kirken har en romansk døpefont i kleber (NK 156). Rett nordøst for tunet på prestegården ligger bruket (32/18) Prestenga. Om lag 100 m øst for kirken ligger restene av et større gravfelt, og rett ved tunet på Huseby finnes det en gravhaug. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendlasmo, RA ska 06/02235-21)

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.