Solvorn middelalder kyrkjestad

Solvorn middelalder kyrkjestad skilt ut fra nåværende kirkested. SOLVORN, gnr. 76 (=168) Bjørnetun nedre (Solvorn sogn). Eldste omtale av kirken er før 1340 (kirkian i Soluornum, BK 41a). Nåværende kirke på (gnr. 168) Bjørntun nedre ble reist i 1883 til erstatning for en laftet tømmerkirke bygd rundt 1600. Denne hadde i sin tur erstattet en eldre kirke, trolig en stavbygning. Tømmerkirken hadde rektangulært skip (10x8 m) og smalere, kvadratisk kor (6x6 m). Denne, og trolig også stavkirken, sto ”like ved den gamle kyrkjegarden” (Aaraas & al 2000b:206f). Før ca. 1340 lå det to skyldparter til fabrica og 9 til mensa, derunder i abølino a prest bænom (BK 41a-b). Ca. 1600 lå Solvorn som anneks til hovedkirken på Hafslo (JBB 143ff). Et bruk av gården het tidligere Kirkiubø (DN IV:757, 1406). Laberg (1926:63) antar at prest bænom trolig er samme gård som Kyrkjebø og gikk inn under nabobruket Bjørnetun. Han skriver videre at ”(den) nye kyrkja som var bygd eit stykke fraa den gamle, so ein kunne faa større kyrkjegard”, muligens mot vest om en skal vurdere ut fra en tegning av den gamle kirken. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.