Solstad gamle kirkested

SOLSTAD, gnr. 15 Solstad (Solstad sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 15) Solstad er i 1641. Da het det i lensregnskapene at ”Frans Nielsen udi Lyngvær er Solstad kirke skyldig bleven udi slutningen 1641, der han var kirkeverge 125 rdr.”. Fra 1643 viser de samme regnskaper at det må være skjedd store reparasjonsarbeider eller nybygging av kirken – mest trolig det siste. Kirken framsto i 1652 med rektangulært skip og smalere, rektangulært kor, med et tverrskip til nord eller sør samt våpenhus for hovedinngangen. Fem år etter fikk den utvendig bordkledning (Brodahl 1917:4 m/ref.). En overføring av inntekter til Solstad kirke fra lensherre Knud Stensøn (1638-46), basert på en bevilgning fra sognepresten ved Brønnøy hovedkirke i 1584, blir av Brodahl oppfattet å bety at lensherren i 1643 overførte en eldre inntekt – som tidligere lå til Sund kirke – til den i 1643 nybygde kirken på Solstad, og således at kirken på Sund ved dette tidspunkt nylig var nedlagt. Brodahl finner det mindre sannsynlig at det sto et korshus på Solstad allerede i 1584, i og med at et slikt ikke er nevnt i Reformatsen 1589 (op.cit.). Dette er selvsagt en sannsynlig tolkning. Likevel bør det holdes åpent at det kan ha stått en kirkebygning på Solstad allerede i seinmiddelalderen, da det er en rekke fiskeværskirker i Viknaskjærgården som ikke nevnes i 1589 men som omtales i Namdalsbeskrivelsen 1597. I 1666 sto kirken mer eller mindre til forfalls, men ny kirke ble ikke reist før i 1734 – på samme tuft. Denne var en langkirke i tømmer med våpenhus i vest og sakristi på korets nordside. Allerede i 1760-årene ble det utført flere reparasjoner på bygningen. I 1888 ble det bygd ny kirke noen kilometer mot vest på nabogården (14) Holm (DE 167-5-2), og gamlekirken på Solstad ble tillatt gjenoppført som kapellkirke på (75) Lande i Tosen (Brodahl op.cit. s. 8ff). Den gamle kirkegården på Solstad inngår i dag i en kulturminneløype i dette området. Ut fra foto hos Egerdal (1996) kan det se ut til at kirketufta og kirkegården (inngjerdet som kulturminne) befinner seg på to forskjellige steder. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegården av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-81)

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.