Solliskauen

1967: Feltet består av minst 8 gravhauger, - den ene firkantet og markert med bautaer i hjørnene, resten runde eller tilnærmet runde, 1 enkeltstående bautastein og et galgefundament, antagelig fra nyere tid. De sikre haugene er stort sett klart markert, alle er steinblandet unntagen én, og alle er runde bortsett fra én, som muligens kan ha vært firkantet, da haugen er omgitt av tre små bautasteiner som ligger 3m fra hverandre og danner en vinkel på 90 grader. Johannes Norgård som er født og oppvokst på stedet, sa at en fjerde stein skal ha stått slik at de tilsammen dannet et kvadrat. Steinenes h 0,2-0,3m, br 0,25-0,4m. Haugene har krater i toppen med en d på 7-10m, dybde 0,7-1,1m. Av haugene er 4 usikre fornminner. De er delvis klart, delvis uklart markert, og hovedsakelig bygget av jord. De er runde bortsett fra en som er noe avlang. En haug er sterkt avflatet over det hele, de øvrige har søkk i midten med d 0,8-1,8m, dybde 0,2-1m. Haugenes d ca 4-12m, h ca 0,3-0,4m. Den enkeltstående bautasteinen lengst S i feltet, er godt synlig. Det er en helleformet bruddstein, orientert Ø-V. Dens S-side er helt jevn, men over N-siden løper en ganske bred skuringsstipe; fra ganske høyt oppe på Ø-kanten - og skrånende nedover mot V-kanten. Steinens Ø-side er ganske bred. V-siden smal. - Se skisse. Steinens h 1,65m, br 0,9m, t 0,5-0,15m. Like N for bautasteinen kan det se ut som det ligger en sterkt redusert, jordblandet haug, men dette skal være et fundament til en galge som en gang har stått på stedet. Det kan kanskje tyde på at stedet er blitt oppfattet som et gammelt ting- og rettersted, og at man har villet opprettholde stedets funksjon. At en galge har stått der, bekreftes også av navnet på en gammel hytte rett ved (som nå er revet) som ble kalt ;Gælehytta (Galgehytta). I feltets N-lige del kan det se ut som om det engang har vært dyrket mark, hvor det muligens kan skimtes en åkerreine. Skogsbunnen er ellers meget jevn her. Hele feltet bærer tydelig preg av roting og graving. 2004: Det er bygd en villa i syd-delen av området. Bautaen er nå omgitt av plen. den såkalte "Galgehaugen" ble ikke funnet igjen. Ellers har det ikke skjedd inngrep i området. Det ble registrert 3 sikre gravhauger. 1. Rundhaug med krater D 10m, h 0,6m. Kant i kant med 1: 2. Lav rundhaug med krater. D 5m, h 0,4m. 2m nord for 2:3. Rundhaug med krater. Haugen med bautaer kunne ikke observeres. 2011: Området befart og nyinnmålt av ØFK 21.desember i forkant av planlagt skogshogst i området. Det ble nyregistrert tre parallelle hulveisløp innenfor lokaliteten og en jordblandet røys (enkeltminne 7) fikk kartefesting for første gang. Lokalitetsgeometrien ble beregnet på nytt og utvidet Ø- og SØ- over for å omslutte alle enkeltminnene. Det ble opplyst av huseier i Rabben 30 at bautaen trolig er flyttet dit den nå er plassert. Trolig skjedde dette ved husbyggingen, at bautaens opprinnelige plasseringen er på hustomta. I brev av 26.09.1994 (i top.ark., fylkeshuset) er veifaret (enkeltminne_12/hulvei) avdekket av Tune Historielag ved opprydding av kvist i området. Veifaret er da avdekket i ca. 300 m lengde østovermot SØ-enden av Isebakketjern.

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.