Solbergfjellet

1963: Feltet består av minst 15 rundrøyser. De største røysene er klart markert og tydelig i terrenget. Alle er bygd av rundkamp og bruddstein.De største røysene finnes hovedsakelig i feltets øvre og Ødel. De mindre og minst tydelige røysene konsentrer seg på V-hellingen av feltet. De er delvis nokså nedgrodd i lyng og lav og ligger på en rekke Ø-V. De største og tydeligste røysene er mer eller mindre utrotet, de øvrige er stort sett urørte. I et par av de øverste og Ø-ligste finnes endelstørre, helleformede bruddstein, men ingen tegn til gravkamre. D gjennomgående 4-8m, h 0,2-0,75m. Den største røysen, som ligger på fjelldragets V-brink, flankert i N og S av to mindre røyser, er 15m i d og 1,5m h. Se skisse. 2024: Gravfelt, inkluderer 14 gravrøyser. Den største og mest dominerende røysa (enk.7) ligger lokalisert i midtre del. Gravfeltet strekker seg ca. 200 meter fra NV til SØ, hvor de største røysene (enk.1-12,14) ligger noe spredt på en større flate. De øvrige røysene (enk.9-13) ligger lokalisert i en NV-gående slak skråning. Flere av røysene er forstyrret og har plyndringsgrop. Enk.15 ble ikke observert, og er følgelig ikke kartfestet. Området er stort og de laveste røysene kan være dekket med lyng og torv.

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.