Snøhommorknatten Parken

På knattens høyeste rygg og høyeste punkt, lengst i SV: 1. Rundhaug, klart men noe uregelmeesig markert mot det omgivende berg. Bygd av jord og noe stein, hvorav et par stikker i dagen. Toppen avflatet; flatens d ca 5m. Haugen er bevokst med gress. I Ø-kant lav einer, i NØ-kant einerklynge, 2 mindre furuer og mindre eik. D 10m, h 0,6m. Noe lavere på ryggen, 10m NØ for 1: 2. Rundhaug, markert som 1. Bygd av jord og noe stein, hvorav enkelte stikker i dagen. SV-S-SØ-siden avgravd. Fra S inn mot midtpartiet N-S-gående sjakt, mål ca 3 x 1 x 0,3m. Forsenkning/sti retning NØ-SV, over haugen. Bevokst med gress, mindre eiketrær. I VSV-kant større furu. På NV-V-siden einerklynger. Mål: D 13m, st h i Ø 0,8m, h i SV 0,3m. På en lavere knaus 15m SV for Reddalsveien og 25m Ø for 2: 3. Rundaktig forhøyning, som er markert med 6 rundkamp som stikker opp av torven; et par av disse kan være del av knausen. Bevokst med gress og et par eiketrær. St tvm 5m, h 0,4-0,5m. Grunneieren opplyser at forhøyningen og skadene på haug 2 stammer fra 2. verdenskrig, da bygdens folk skulle lage en bygdepark på knatten. Steinene i forhøyningen ble under dette arbeidet skjøvet sammen for å lage en slags talerstol, slik at man hadde et sted for å ta imot Kongen når han kom tilbake etter krigen. Før Reddalskanalen ble bygget, gikk vannet når det var flom, helt inn til S-SØ-foten av Snøhommorknatten, og båtene ble fortøydd i trærne her. Knattens fot ligger i dag ca 10m o h.

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.