Skui

Lengst i N og like inn mot jordekanten: 1. Gravhaug, tvilsom. Rundaktig. Lett synlig i terrenget. Bevoksningen skjuler noe av markeringen. Særlig i V-kant, men også rundt resten av haugen ligger middelsstor brudd- og rundkamp i dagen under gresset. Like S for haugens SSØ-kant ligger en stor bergflate i dagen. Haugen består av jord og en del små og store brudd- og rundkamp. Haugen er bevokst med høye bjørketrær, noe rogn og osp. I bunnen kratt og gress. D 13m, h 1,3m. Dette er muligens "Kongehaugen" omtalt i UO top ark. Ca 15m SØ for 1: 2. Gravhaug, tvilsom. Rundaktig . Noe utflytende i form og markering. Dårligst markert i NV-NNØ-kant. Klarest i S-kant. Sterkt gress og mosebevokste middelsstore steiner i haugens kanter fra Ø-S-V. Ingen synlige skader. Sterkt bevokst. Gran, eik, rogn og lønn vokser oppå, og i kantene av haugen. Kratt og gress i bunnen. D ca 7m, h ca 0,3m. Dette er muligens "Dronninghaugen" omtalt i UO top ark. Ca 1m SSV for haug 2: 3. Gravhaug, tvilsom. Rundaktig. Jevn bue i NV-NØ-kant hvor haugen er ganske klart markert. Utflytende form. Består av jord og gress, og mosebevokst stein og berg. Haugen er bevokst med rogn og grantrær. Lyng, gress og mose i bunnen. D ca 5m, h i NV-SØ-kant ca 0,5m. Dette kan kanskje være den "utgravde haugen" omtalt i UO top ark. At haugene karakteriseres som tvilsomme gravhauger, er fordi det går en del N-S-gående bergrabber i bakken og det er flere lignende om enn noe mindre markerte "hauger" i terrenget. En del av kampesteinene kan ha kommet fra jordet over slik at de to første beskrevne haugene kan være delvis rydningsrøyser.

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.