Skjøtningberg gamle kirkested

SKJØTNINGBERG ST. STEFAN (?), gnr. 2. *4 (= 38) Skjøtningberg (Nordkinnhalvøya; Lebesby sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 38) Skjøtningberg er i 1589 (Skyttningberg, Thr.R. 92), og den hadde da egen prest. Skotningberrig omtales på slutten av 1500-tallet som et stort fiskevær (Storm 1895). Nannestad skrev 1750 at ”Tana Kirke, en liden Træ-Bygning for Finnerne aleene bygt af Skøtningsbergs Kirke, hvilket var opreist 16.. [ikke utfylt] og kaldet Stephani Kirke, hvorfor her endnu sees over Døren C4. 1643. Men af Hr. Sigvard Kildal kaldet Immanuels Kirke, som sees paa en Tavle over Chors-Døren, da han fløtede den hid 1759” (Wolff 1942:29). En erstatning for middelalderkirken på Skjøtningberg var således reist seinest 1643. Nykirken var en rektangulær tømmerbygning med tårn (takrytter ?) og smalere kor. I 1708 ble almuen pålagt å forhøye kirkegårdens innhegningsmur. Flyttingen av bygningsmaterialene til Tana og nedleggingen av kirkestedet skjedde i 1738 eller -39 (Trædal 2008:271ff m/ref.). Kirkegården ble benyttet etter at kirken var revet, bl.a. til gravlegging av døde fra Kjøllefjord sogn der kirke ble bygd i 1668/83. Presten bodde fortsatt i 1694 i Skjøtningberg. Med overgangen fra småbåter til skøyter flytta folk over til Kjøllefjord, og etter krigen ble ikke stedet gjenoppbygd. ”Der er etter måten store jordvidder i været og inne i botn av vågen – en av de grønneste steder på Finmarkskysten (…) Den gamle værbebyggelsen låg på vestsida av vågen, der den beste lenninga er (…) Midt i været oppfor kaia ligger en gårdshaug, ca. 25 m brei og 50 m lang. Veien skjærer seg inn i nerkant, og nedre skjæring er ca. ½ m, øvre 1-1 ½ m høg (…) Det er nå ingen sikker tradisjon om kirkeplassen. Den gamle kirkegården ligger litt lenger inn [sør] i bukta, vest for et lite tjern, ved et sted som kalles Varpet. Her gikk før Storelva ut i sjøen, men den skifta leie ved århundreskiftet, og renner nå ut øst i vågbotnen. Kirkegården er tilnærma kvadratisk med sider mellom 24 og 30 m, og ligger i NV-SØ retning. Gjerdet er av fint oppmurt stein, ca. 1 m høgt, og 0,7 m breitt. Den er tett besatt med graver, som har hatt trekasser med ifylt jord (noen kasser enda synlig). Etpar jernkors var fra 1884 og 1895, og ei steinstøtte 1904. Det var ingen tegn til tuft inni, men der var heilt fylt med graver. Dette skal visstnok være den samme kirkegård som den eldste man vet om på stedet, men trulig brukt oppatt i seinere tid. Den nåværende kirkegård ligger lenger opp [sør] i fjordbotnen på en terrasse. Etter opplysning fra Johan Lund, Skjøtningsberg (84 år), skulle kirka ha stått mellom kirkegården og veien, og her såges rester av den i hans barndom. Der er nå intet her å se, og fra anna hold ble det nevnt at Lund hadde en viss hang til fabulering. Det mest sannsynlige er vel at kirka har stått inne på kirkegården, men er utsletta ved seinere begravelser” (Bratrein 30/7 1968). Gnr. 3. *3 heter Klokkerjorden og 3. *7 heter Stranden Ytre og Kirkebakken. Rett vest/opp for den gamle kirkegården og ned forbi denne renner Kirkeelva. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-81) Eldre beskrivelse: Registrering 1971:Fornminne: Den gamle kirkegård er omtrent kvadratisk, orientert etter verdenshjørnene, omgitt av et kraftig, velbevart steingjerde. Innenfor sees rester av mange graver, men ikke spor etter kirke. Etter tradisjonen skal denne ha ligget lenger ut i været (se 3390 A2, X5). Mål: ca 30 X 30 m. Registrering i 2002: Kirkegård(nedlagt).Kirkegården er omgitt av en natursteinsmur (kistemur) som er godt bevart. Muren har dekkheller på toppen. En kan observere flere forsenkninger etter graver. 2 jernkors og 1 steinstøtte. Ovafor kirkegården ligger det mange nyere tids tufter (evt. gårdshaug). Etnisk tilhørighet:samisk. Datering:15/1600-tallet - 1736/38. Skisse:se Svestads feltdagbok.

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.