Skjelin

1965: Feltet består av 5 rundhauger. Alle er dårlig markert, men likevel tydelig i terrenget. Midt oppe på den N-ligste er det en svær jordfast stein, 1,3x1,2m, og med flere mindre stein omkring. Mellom de to N-ligste haugene er det en naturlig blokk, l N-S 1,1m, br 0,6m, tykkelse 0,5m. Veltet bauta? I en av haugene er det et krater, d ca 1,5m, dybde ca 0,5m; de øvrige hauger er urørte. Alle haugene er sterkt overgrodd av gress og markblomster. D 8-11m, h 0,3-0,5m. 2023: Gravfelt, inkluderer 5 gravhauger, 2 bautasteiner og 1 steinbrudd. Samtlige hauger er tydelig markerte, og ligger på en linje orientert SV/NØ-retning. Den største haugen (enk.1), måler ca. 15 m i diameter og ligger lengst S. Enk.2 har en tydelig plyndringsgrop som skjemmer haugen. N-del av gravfeltet er bevokst med høye grantrær som ble plantet på slutten av 90-tallet. Helt i N, ca. tre meter VNV for enk.5 finnes det en nyere tids steinbrudd (enk.8). I følge 1965-beskrivelse finnes fortsatt de to steinene på feltet. Den ene bautaen (enk.6) ligger mellom enk.4 og 5, mens den "jordfaste" steinen ligger i enk.5. Noe tvilsomt om denne er jordfast eller intensjonelt lagt der i forbindelse med gravhaugen eller tilført senere. Det finnes en ytterliggere stein (enk.7), lokalisert ved N-lige steinbrudd. Denne er mer avrundet rundkamp, og har noe som kan minne om en skålgrop. Det finnes også et større steinbrudd på lokalitetens V-del. I SV-del er det endel nyere tids gjenstander som skjemmer gravfeltets avgrensing.

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.