Skinnfellbråtan

ØK-reg 1970: Feltet består av i alt 9 hauger, hvorav 4 langhauger, resten rundhauger. Samtlige hauger er mer eller mindre toppet. Alle er klart markerte. Den største rundhaugen, som ligger midt i feltet, er markert med en grøft, br 2,5m og dybde 0,3m. I toppen har den et krater d ca 2m, dybde ca 0,5m. Haugens d ca 12m, h 1,75-2m. En annen rundhaug har også krater i toppen l NØ-SV ca 3,5m. Haugen lengst ØSØ i feltet er helt utgravd i midten med sjakt mot SSV. De øvrige hauger virker stort sett urørte. En langhaug ligger for seg i et hogstfelt lengst Ø i feltet. De øvrige hauger ligger i en klynge ca 20m SV for denne. De er bevokst med grantrær og lyng. Langhaugene er orientert N-S, Ø-V, VNV-ØSØ og NØ-SV. L t11-15m, br 3-6,5m, h ca 1m. Rundhaugenes d 8,5-13m. I feltets SSØ-utkant finnes en markert grop i bakken med en svak voll rundt. D ca 2,5m, dybde 0,75m. Dyregrav? 2025: Kontrollregistrering. Lokalitetsgeometrien utvidet slik at den omfatter langhaugen i øst. Enkeltminne 9 omdefinert til tjæremile. Enkletminnegeometri lagt til, basert på LIDAR. Seks av haugene (1, 2, 3, 4, 6 og 7) utgravd av Jan Petersen 1920. Se Dagfinn Skre "Herredømmet...", s.248- og KHMs tilvekst for C22517, C22518 a-t, C22519 a-q, C22520 a-b og C22521 a-b. Funn av boplassmateriale i haugfyllet og kokegroper/ildsteder under enkelte hauger indikerer bosetning og dyrking på stedet i eldre jernalder. Petersens kart fra 1921 (Skre fig.4-26) viser ikke tjæremila, enkeltminne 9.

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.