Skeie

Beskrivelse fra lokalitet: Sagnkirke (usikker), omtrentlig beliggenhet. Beskrivelse fra Enkeltminne: M.B.Landstad refererte følge tradisjon rundt 1850: ¿Den største delen av beboerne i Hjartdal hovedsogn har sine støler i en vakker, høytliggende fjelddal omtrent en mil nordenfor Hjartdal, omkring Skeidsvannet. Der er det store vidder og vakre bjørkelier, men annen skog vokser det ikke lenger der nå. Her, sier sagnet, var det før en stor bygd som hadde sin egen kirke, men som ble lagt øde av stormannsdøden. Mange spor kan man ennå se etter bebyggelse og åkerbruk. Den første gården i dalen het Fyribod [Fyribøen] der det bodde en mann ved navn Torstein; en annen het Gymoen [Gymoen], og den siste som bodde der het Dyre. Men Skeide [Skeie] var prestegård, og kirken sto på Skeidsmoen. Skeide er nå en støl som tilhører Hjartdal prestegård; der er det fullt av runde hauger, og i den nordre enden er det en meget stor haug som antas å ha dannet seg over den sammensunkne kirken. For noen år siden foretok noen bønder en utgravning her etter anvisning fra en vis kone på Kongsberg. De fant også noen saker som tydelig vitner om en kirke, blant dem et messingfat som antagelig var blitt brukt ved dåpen. Videre fant man en trearmet lysestake av jernblikk og med påhengte dinglende blikkblader, samt noen andre småting. Det synes derfor rimelig at kirken i sin forlatte tilstand omsider sank sammen over det innviede alteret. Den omtalte lysestaken er besørget innlevert Antikvitetsmuseet i Christiania, men hvor messingfatet tok veien, har vi ikke kunnet få rede på. Kona på Resjà skal ha funnet det betenkelig å være i besittelse av et jordgravet, hellig kar, og har gitt det til en kirke, sies det¿ (Norby 1996:75f).

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.