Skedsmo kirkested

SKEDSMO (hovedkirke), gnr. 22 Vollen nordre (Skedsmo sogn). Den romanske steinkirken hadde opprinnelig rektangulært skip og smalere, rektangulært kor samt vesttårn. Kirken ble omfattende forandret 1858-64, og av middelalderkirken står bare skipets langmurer tilbake i full høyde (NK 168f). Kirken står på (gnr. 22) Vollen nordre, et bruksnavn trolig oppstått rundt 1600 (jfr. NG 267). Opphavsgården i tiden da kirken ble reist het trolig Skedsmo (jfr. NG 264) og må i tillegg til Vollen nordre ha bestått av (dagens gnr. 21) Skedsmovollen og (37) Skedsmo forrige prestegård. Til sammen utgjør dette gårdsvall det meste av arealet oppe på et avgrenset platå i ravinelandskapet. Skedsmovollen kaltes i 1594 Kierckeuold (NG 267). I 1393 ble prestbolet ført som prestboleth alt uten navn men med skyldstørrelse (RB 409), rimligvis et bruk av kirkestedsgården. I 1400 skulle det gjøres åbud på prestbolet årlig med referanse til en to år gammel dom. Samtidig het det at biskopen under visitas skulle ha 2 nattleger firi Skæidizmo, 1 nattlege firi Nytiiudal ok Hakadal, og at han årlig tok (samlet) 6 huder i katedratikum av de tre kirkene (RB 559f). I 1426 og 1433 skulle biskopen under visitas ha ij nætter a Skeidzmo (DN IV:829, VI:448). Biskop Gunnars tilstedeværelse på Skedsmo 5 mars 1454 skyldtes trolig visitas. Kirken har en romansk døpefont i kleber og en St. Olavsfigur fra første halvdel av 1200-tallet (NK 172f). Bruk under den tidligere prestegården er (37/2) Korset, hvilket trolig kan henspeile på et kors reist i friluft ved kirken, og (37/15) Prestmosen. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.