Skåre gamle kirkested - Haugo

HAUGO [Hauge](SKÅRE), gnr. 28 Haugo (Skåre). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 28) Haugo er i 1560 (Skåre kirke, Vea 1987:148), men prest nevnes allerede i 1305 (Halgeir prestr a Skaro, DN V:50). Den ble også benevnt Haugo kirke etter kirkestedsgården (ca. 1620: Schaare eller Houge kierke, St.S. 135). Rundt 1620 var Torvastad hovedkirke med annekser på Haugo/Skåre og Utsira (St.S. 134f). Nåværende Skåre kirke står på østsiden av/inntil Haugevegen i utkanten av gamle Haugesund sentrum. Den ble reist 1859 til erstatning for en liten langkirke bygd 1639. Denne, og en eldre kirke som ble reparert 1620, sto tvers av Haugevegen for nåværende kirke (Jubileumshefte 1958:21f). Denne eldre kirkegården er intakt men ikke i bruk. Skåre er et tapt gårdsnavn, opprinnelig for gården (26) Gard (NG 414). Navnet er bevart for skipreidet (St.S. 135) og sognet (DN IV:987). Skåre har derfor trolig vært navnet på en tidligere storenhet. I seinmiddelalderen lå Gard, Haugo, Vistad og Grønhaug til kronen i heleie sammen med en part i Austrheim, mens Apostelkirken i Bergen hadde Steinsnes – hvilket i praksis betyr at den var tidligere krongods (Bjørkvik 1999:17). 15. mai 1301 var biskop Arne på visitas på Karmøy og Skåre (DN IV:50). Ifølge Snorre ble kong Harald Hårfagre hauglagt på Haugo. I 1831 fantes det fortsatt «trende i seg selv anseelige, men ved gravning noget forstyrrede Høie, som ligge tæt vestenfor Skaare Kirkegaard, den ene til denne Dag fører Navn af Haralds Hougen». De siste rester av disse haugene skal trolig ha blitt ødelagt i forbindelse med anlegget av Søndre Hauge Gravlund (Vea 1987:150f m/ref.). Denne gravlunden ligger 40 meter vestnordvest for den gamle kirkegården. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21 - oppdatert tekst 2016)

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.