Storie
Kirkested

Singsås gamle kirkested

Fra Riksantikvarens beskrivelse

SINGSÅS [gamle], gnr. 17 (=230) Singsås (Singsås sogn). Nåværende kirke bygd 1884, en laftet tømmerbygning med panel utvendig og innvendig, står på (gnr. 57=270) Forset. Middelalderkirken sto på (230) Singsås, noen kilometer opp/nordøst i dalen, og denne ble revet samme år. Den stod på det som i dag er kirkegård, rett innved gårdstunet på Singsås. Eldste omtale av kirken er i 1533 (Singsaas k:, OE s.32), men det er bevart et krusifiks der kristusfiguren har opprinnelig tornekrone, datert til rundt 1280 (Brendalsmo & Frøysaker 1997:44). Trolig var det samme skjedd med kirken på Singsås som med kirkene i Ålen og Holtålen, at stavkirkens kor og skip var blitt gjenanvendt som sakristi og kor mens et nytt skip i tømmer var blitt bygd til i vest. Ombyggingen av Singsås kirke ser ut til å ha skjedd i 1684-85. Da kirken ble revet i 1884 skal arkitekt Chr. Christie ha vært på befaring, undersøkt kirken og uttalt at “stavkirka som ble revet i 1884 etter stil og byggemåte var reist i 1300-årene”. Det har ikke vært mulig å finne noe referat fra en slik befaring i Fortidsforeningens Årbok (Brendalsmo 2006:473f m/ref.). Det er mulig at Christies konklusjon kan være relevante i forhold til hendelser belagt i muntlig tradisjon og et bortkommet brev. Det finnes et flyttingssagn der bygdas kirke ble påbegynt på (14=227) Kirkvoll, men at tømmeret om natta ble flytta til Singsås. Ifølge et gammelt Marche-raads-breff, altså en skriftlig grenseoppgang, og som tidligere visstnok ble oppbevart i Singsås kirke, heter det (Lodgaard 1966:253): “Vj Joen med Guds Naade, Erche Bisp til Nidros, Sander med Gud og vor Herre, og at dend til Singzaas kirche opgich, Indebrændt der et gammelt breff (...)”. Nå kjenner vi til kun to erkebiskoper med slikt fornavn, og Lodgaard mener det dreier seg om Jon Raude (1268-1282). Om så dette brevet er en original kilde og en korrekt gjengivelse, har vi her en opplysning om at Singsås kirke kan ha brent seinest 1282. Dette er interessant i forhold til Christies datering. Schønings (I:64) beskrivelse av situasjonen i 1773 må vel skyldes sammenblanding av flere forhold: “Ved Gaarden Sindsaker [Singsås] eller paa Kirkvollan, staaer Sindsaas-Kirke”. Kirkvoll er nabogård i vest til Singsås og var på 1700-tallet presteenkesete og hadde vært det i lang tid, samtidig som gården hadde ligget som mensalgods til sognepresten i Holtålen fra før reformasjonen (1661 s. 64, Lodgaard 1966:253). Grensa mellom de to gårdene utgjøres av elva Sevilla, og dette er en for markant og vanlig grense i denne typen landskap til at Kirkvoll skulle være utskilt fra Singsås. Det bør derfor holdes for rimelig sikkert at Singsås kirke hele tiden har stått på Singsås, snarere enn at kirkestedet (evt. rundt 1300) skulle være flyttet fra Kirkvoll til Singsås. Trolig har vi å gjøre med et tradisjonelt kirkeflyttingssagn og altså en separat kirke på Kirkvoll. Schøning registrerte en av de største bautaene i Trøndelag, rundt 5 m høy og 1,3 m brei ved foten, drøye 400 m vestsørvest for tunet og kirkegården på Singsås (I:64f): “Steenen staaer opreist, mellem tvende anseelig store Kiæmpe-Høie, en større og en mindre, sammenkastede af lutter Kuppel-Steene, men af hvilke den største nu var for det meeste udgravet, og Steenene anvendte til at jævne de omliggende Marke. Strax neden for bemeldte store Bautastein, har staaet en anden, en mindre, men som nu er overbrudt, og stikker tvende Alne dybt i Jorden”. Rundt eller ved kirkegården på Singsås, som ligger på en terrasse i landskapet, er det i dag ingen synlige fornminner. Tidligere er det gjort gravfunn fra yngre jernalder på gården (Rød 1958:204), og Rygh (1880:74) refererer flere gravhauger nær til gårdstunet og ”strax søndenfor kirken”. Østover fra bautaen på denne terrassen i retning kirkestedet ligger det rester av flere gravhauger. Det er tvilsomt, ut fra den korte avstanden, at det dreier seg om to separate forhistoriske gårder med hvert sitt gravfelt. Snarere kan det opprinnelig ha vært ett gravfelt, anlagt på terrassen østover langs elva.

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.

Det du vil vite

Det vi vet

Vernestatus
Automatisk fredet
Enkeltminner
2 enkeltminner
Stedfesting
± 5 m

Gjengroing er ikke registrert her. Vet du svaret?

Ikke registrert ennå

  • Gjengroing

Riksantikvaren beskriver kulturminnet — ikke hvordan det ser ut i dag. Har du vært her? Trykk på det du så.

I nærheten

Driftsinfo

Ingen driftsmeldinger for dette stedet.