Sand gamle kirkested - Kyrkjehauen

SAND, gnr. 34 (=103) Sand (Sand sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 103) Sand er i 1295 (Sanskirkiu, DN II:35). Dette var i forbindelse med en konflikt mellom Bård prest på Sand og suldølene om fisket ved Faxstad, og der abbeden på Munkeliv kloster i Bergen tildømte Sand kirke retten langs kirkelandet så langt ut i elva som lovboka tillot. Sognet nevnes noen få år tidligere, i 1283 (parochia de Sand, DN II:21). Faxstad er en «tapt» gård, og biskopen i Stavanger hadde i 1283 gitt denne til kannikenes bordhold mot at de høytidet årsdagen for hans død. Dette skulle skje ved at de ofret 12 mark gangbar mynt på alteret samt ga tilsvarende til de fattige (DN II:21). Middelalderkirken på Sand var trolig en stavkirke. Denne er blitt avløst av en liten langkirke i tømmer. Byggetidspunkt for tømmerkirken er ukjent, men trolig skjedde det rundt 1600. Den sto oppe på haugen der kirkegården nå ligger, i den vestnordvestre delen. Tømmerkirken ble revet i 1852, og nåværende kirke ble reist om lag 50 m ned/vestsørvest for gamlekirken på (103/11) Lagarhus samme år (Foldøy 1981:231ff). Rundt 1620 lå Sand som anneks til hovedkirken på Jelsa (St.S. 107), noe den trolig hadde gjort siden midten eller slutten av 1300-tallet, i og med at det ikke nevnes prest ved Sand kirke etter 1311 (DN IV:118). Noen hundre meter nord for kirkegården ligger Preståsen. Presiseringen i brevet 1384 (Laghurhws a Sande, DN IV:523) viser at Sand på dette tidspunktet var bruksdelt. Navnet Preståsen rett nord for kirken viser trolig tilbake til tiden før 1350-1400 da det var egen prest på gården. (Kildegjennomgang til registrering av middeladerkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21 . oppdatert 2016)

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.