Saltnes kirkested - Saltdal gamle kirkested

SALTNES (SALTDAL), gnr. 8 Saltnes (Saltdal sogn). Reformatsen 1589 nevner ikke kirke i Saltdal (Thr.R. 82). Derimot hadde det siden seinest 1612 bodd prester på (gnr. 42) Prestegården, en i nyere tid utskilt part av (42.43) Fiskvåg. Presten nevnt 1612, Hr. Morten Olsen, bygslet da kronens part i gården. Han hadde ikke egne kallsinntekter, så bygdefolket underholdt ham, og han må i det store og hele ha gått prestene i Salten (Bodin) prestegjeld til hånde. Han døde i 1647, og bygdefolket søkte da kongen om en ny, da reisen til Skjerstad kirke var både lang og besværlig – da særlig på vinteren. Dette ble dem tilstått 1650: ”Med ærbydelse forbemeldte prest selv at ville underholde, ligesom de tilforr hafuer gjort, saa hver bumand vil gife hannem aarligen 1 vaag fisk, da vi ære naadigst tilfreds, at forbemeldte almue boendes i Saltdalen maae indtil anden ordning skeer, selv holde deres prest”. Ny prest ble utnevnt av lensherre Preben von Ahnen i 1651, men først i 1770 ble Saltdal eget prestegjeld (Hutchinson 2006:231f, Hals 1964). Den første kjente kirke ble bygd på (8) Saltnes i 1656 (op.cit.), men ut fra ovenstående oplysninger om bygdefolkets argumenter for egen prest i 1647, er det mer enn sannsynlig at det har stått et gammelt kapell eller korshus på stedet allerede i seinmiddelalderen. Den lokale tradisjon har et kirkeflyttingssagn av vanlig type, men slike sagn kan like gjerne handle om nybygg som nyetablering: ”Den første kirke i Saltdalen – i gamle skrifter kaldes den et lidet kapell – blev opført i 1651. Om grunden til, at den fik sin plads netop her, ved sagnet endnu at fortælle følgende: Da kirken skulde bygges, blev syllestokkene huggede langt opi almenningsskogen. Gammelkallene læste en bøn over dem, slap dem saa i elven og bestemt, at der, hvor stokkene drev i land, der skulde kirken ligge. De drev i land ved [gnr. 13] Lien, en mils vej ovenfor Saltnes, men da dette sted syntes altfor ubekvemt til kirke, slap man dem atter i elven, som førte dem ned til Saltnes, hvor de drev op straks ovenom den gamle kirketomt. Man skjønnede da, at de helst vilde til denne side af elven, og derfor blev ogsaa kirken bygget der, skjønt man allerede den gang helst vilde haft den paa den anden side. Samme aar, som kirken var under bygning, fortæller videre sagnet, men længe før den endnu var bragt under tag, kom præsten fra Skjærstad til Dalen, og stor var glæden, da Saltdalens almue for første gang samledes til andagt i sit eget, endnu kun halvfærdige gudshus. Efterhaanden blev denne første kirke for liden, og i 1776 opbyggedes en ny korskirke paa den gamles sted (…) Denne kirke benyttedes lige til for en tyve aar siden, men da stedet og kirkevejen efterhaanden faldt almuen altfor ubekvem, blev i 1867 den nye kirke opført paa Skansen og den gamle solgt til bortflytning” (Hagemann 1889:17f). Ved synsforretningen i 1771 ble det bekreftet av allmuen at de i alle år siden 1656 hadde vedlikeholdt den kirken de hadde bygd, ”med innredning og ornamenter, uden at missionen [Samemisjonen] derpaa nogensinde har haft nogen bekostning eller omsorg, undtagen brød og viin til communikanterne som er bleven hentet fra Bodøens sogneprest der haver modtaget almuens aarlige kirketiende”. Kirken ble samtidig beskrevet som en tømmerbygning med korsform og takrytter over korsskjæringen, selv om den strengt tatt var en rektangulær langkirke med ”paa den nordre og søndre side har tvende smaae udbygninger eller kors hvert av 4 ½ alens lengde og bredde” (Hals op.cit., Hutchinson op.cit. s 149). I ”taarnet” hang da ”2 smaa klokker”, hvilke kan ha vært middelalderske messeklokker. I 1774-78 ble kirken grundig restaurert. I 1864 ble ny kirke, den nåværende, innviet på Rognan tvers av/vest over Saltelva. Den er en langkirke i tømmer med vesttårn og et lite sakristi i hjørnet mellom skipet og koret på sørsiden. Gammelkirken ble demontert og solgt til Skånland i Troms. Den gamle kirkegården på Saltnes ble samtidig lagt ned. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-81) Eldre beskrivelse: Kirketuft. Orientert Ø-V lengde 28 m, bredde 8 m. Tillbygg i S 3x5 m, tillbygg i N 4x6 m. Ses som ei åttekanta tuft. Tydelig i terrenget. Tufta markert med steinleggning. Eldre tillbygg i øst. Orientert Ø-V 6 m langt 5 m bredt. Store syllstein rundt hele tufta. Overgrodd av mose. P. Simonsen, 1958. Funn og fortidsminner i indre Salten reg.nr. 17: her stod Saltdalens første kirke, bygd 1651, revet 1776, og den annen kirke, bygd 1776, i 1868 flyttet til Store Skånland i Trondenes pgd., Troms, senere nedrevet. På tomten sees grundrisset av en korskirke med kor, omgitt av en steininngjerdet kirkegård, hvorpå ennu 4 gravsteiner er på plass. Stedet er nå under regulering og restaurering.

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.