Røysebrokka

På SV-brinken av toppartiet og lengst i NV: 1. Rundrøys. Klart markert. Jordblandet. Delet mellom 61/6 og 61/8 går NV-SØ gjennom røysas sentrum, slik at NØ-ligste halvdel ligger på 61/8. Røysas midtparti er utkastet og en del stein ligger utover fjellet i SV, på 61/6. Her også en mindre grop, d 1,5m, dybde 0,3m. En rundkamp, tvm 0,75m, ligger på NV-siden av røysa og markerer begynnelsen av et NV-SØ-gående steingjerde, som er delet mellom de to brukene.Midt i røysa står fire store bjørker fra samme rot. Midtpartiet ser forøvrig noe omrotet ut, flere steder er det mindre groper. En del stein i dagen. Røysa er bevokst med gress, en del lyng, mose og einer, samt noen rogner. D 11m, h 1-1,5m. Inntil og SØ for 1: 2. Rundrøys, som 1. Delet mellom 61/6 og 61/8 går NV-SØ over røysa, 2m NØ for røysas SV-kant. NØ-ligste del ligger på 61/8. Røysa er overtorvet, men særlig på Ø-ligste halvdel er en god del mindre stein i dagen. Krater i toppen, d 3m, dybde 1m. En del mosegrodd stein i kraterets kanter, ellers overgrodd medgress og en del løvkratt. I SØ er røysa noe avflatet og omrotet, og det ligger noen steiner utover fjellet i SØ. Røysa er bevokst med gress, lyng. I NV-kanten en furu og ellers en bjørk i N. D 10m, h 1,5m. En av de tidligere eierne på gården, Per Nilsen Tjomsås, hadde åpnet en av røysene i begynnelsen av forrige århundre. Han fant et leirkar, nå tapt. Nils Berntsen Frustøl, som var eier av gården ved Ch Blindheim og E Skjelsviks besøk i 1948, fortalte at hans bestefar, som ble født i 1814, mintes å ha sett brottene av karet.

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.