Røseberget

1917: I følge H. Johnsen lå det "På toppen av Røseberget, SØ for gården, en stor utkastet gravrøys. Den er 55 skritt i omkrets og ca. 1,5 m høy. I bunnen er det falt ned en bauta som er 1,62 m lang og 36 cm bred i roten. Den skal være utkastet før 1870". 1964: Lengst i SV: 1. Rundrøys. Tydelig i terrenget, bygget av rundkamp. Ukastet, mest i N og Ø, mens kanten er intakt i S og V. Røysen har et stort krater i toppen. I bunnen av krateret sees noen store heller som har dannet et kammer. Den største hellen er 1,6m l. Midt i krateret vokser et bjørketre.Den største steinen skal iflg ØO s 195 ha vært en bautastein og skal ha stått oppreist. D 13m, h 2m. Lavere nede, 25m NØ for 1: 2. Rester av røys, antagelig opprinnelig rund. Ett steinlag. Tvm 4m. I skogkanten, 50m NNØ for 1: Uregelmessig steinsamling, overgrodd av mose. Istidsavleiring, naturdannelse. 2022: Gravfelt, inkluderer 2 gravrøyser hvor den sørligste (enkeltminne 1) er dominerende. Lokalisert på høyeste punkt, 68 moh, med panorama utsikt. Det ligger en mindre gravrøys (enkeltminne 2) ca. 65 m NØ for enkeltminne 1. Begge er forstyrret og utkastet, og den største røysa har en stor plyndringsgrop. Det har vært stor aktivitet i område, med steinbrudd i nyere tid. Spesielt Ø for gravfeltet er det mye steinblokker. Underlaget har mye berg i dagen, med spredte bartrær. Noen få meter N for enkeltminne 1, finnes en sirkulær steinring. Trolig er dette rester av nyere tid.

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.