Røren

I 2007 og 2008 ble det foretatt en arkeologisk undersøkelse lokaliteten. Det ble gjort flere oppsiktsvekkende funn fra ulike perioder som samlet sett viser at området har stor tidsdybde. Hovedvekten av funnene skriver seg fra periodene bronsealder og middelalder. Aktivitet i bronsealderen er påvist ved bergskjæret med helleristningene. Funn av smeltedigler fra bronsestøping er en ny funnkategori i kontekst med helleristninger. Et flintmateriale med innslag av retusjeringsteknikk, deriblant fem hjerteformede pilspisser, typedaterer deler av flintmaterialet til perioden senneolitikutn/eldre bronsealder. Et par av pilspissene ble funnet sammen med smeltedigelskår. En datering til eldre bronsealder kan være mest nærliggende for pilspisser og smeltedigler. Trekull fra kulturlag i denne konteksten ble datert til overgangen mellom eldre og yngre bronsealder. Av de mer uforutsette funnene var godt bevarte rester av en gårdsbosetning fra middelalder. Anlegget besto av en ca 5x10 meter stor tuft etter en toroms laftestue med hjørneildsted i tillegg til et tuftonuåde uten tydelige konstruksjonsspor og avgrensning. Kull fra hjørneildstedet i toromstuften er datert til vikingtid/tidlig middelalder. I tuftområdet ble et mulig sentralt ildsted datert til høymiddelalder. Her ble det også funnet en penning av typen Moneta Osloi, utmyntet under Kong Håkon V (1299 - 1319). Se artikkel om funnet på http://www.khm.uio.no/om/aktuelt/nye-funn/2010/norsk-penning-fra-hakon-vs-tid-140113.html Se utfyllende utgravingsrapport fra 2008 under fanen Dokumentasjon. 1969: På Ø-hellende, noe oppsprukket og forvitret svaberg:Helleristningsfelt som består av 5 skipsfigurer, minst 8 skålgroper og 1 sirkelfigur; 4 av skipsfigurene har bare kjøllinje, mens det N-ligste har både kjøl og reling, men huggesporene her er både grunne og utydelige. 3 av skipene har mannskapsstreker, 1 har dobbel stavn. Det største skipet, omtrent midt i feltet, har l 0,5m, h 0,13m. I forlengelsen av 4 av mannskapsstrekene finnes 2 halvsirkler, den ene med skålgrop inni. De 2 minste skipene, l 0,25m, h hhv 0,22 og 0,18m er i feltets S-kant. De har begge en menneskefigur ombord. Den ene er meget skjematisk og har form som et kors med en sirkel på toppen. Den andre er mer utformet med armer og bein, h 0,17m. Her finnes også en liten sirkelfigur med 2 konsentriske sirkler. Den store sirkelfiguren består av deler av tre konsentriske sirkler. En rett linje skjærer gjennom sirklene. Figuren finnes like ved stavnen til det største skipet og kan være en forlengelse av dette.Helleristningen er oppmalt av Vestfold historielag men enkelte av linjene kan være noe tvilsomme. I 2000 gjennomførte Vestfold fylkeskommune en registrering etter kml § 9 i området straks V og N for svaberget med ristninger. Undersøkelsen ble gjennomført utenfor sikringssonen til svaberget. Fra rapport v/Hanne Lovise Aannestad 26.06.2000: Prøvestikkene ble lagt med forsøksvis fem meters mellomrom. Da området var til dels tett bevokst med en del større trær ble avstanden ned til tre meter og opp til sju-åtte meter noen steder. Massen i prøvestikkene var ensartet. Hovedsakelig sand med noe stein spesielt mot bunnen. Det ble tilsammen gravet 19 prøvestikk. Tre av disse var positive (S4, S9 og S19). S4: Syv meter sør for Linnomstien og seks meter vest for hagens grense. Stikket var 50x50 cm og ca 60 cm dypt. Funn av brent flint, ett fragment. Flinten lå trolig mellom 10 og 20 cm under overflaten. S9: Syv meter vest for S4 og seks meter sør for Linnomstien. Stikket var på ca 30x30 cm og 60 cm dypt. Funn av brent flint, ett fragment. Flinten lå trolig mellom 10 og 20 cm under overflaten. S19: Stikket ligger i hjørnet mellom Basbergveien og sikringssonen for helleristningsberget, sørøst i feltet. Stikket var på ca 30x30 cm og omkring 50 cm dypt. Funn av flint, ett fragment. Flinten ser bearbeidet ut, men har ikke retusj. Den er av god kvalitet. Fragmentet lå trolig mellom 5 og 15 cm under overflaten. Konklusjon: Av i alt 19 prøvestikk var tre positive. Disse lå i forskjellige deler av området. Prøvestikkene med brent flint lå i nordre delen av området, mens stikket med den ubrente flinten lå lengst sør i området. Ingen ytterligere avgrensning var mulig.

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.