Rør søndre

Feltet består av 13 rundhauger og ligger i et lite skogholt. I N, Ø og V omgitt av villabebyggelse, i S mellom feltet og Ryggeveien er det et gammelt grustak. NØ-SV-orientert sti går gjennom feltet. Haugene er klart markert. Formen er for det meste jevnt avrundet unntatt den NØ-ligste haugen som er svakt toppet. Enkelte synes noe avflatet. Byggematerialet er trolig noe steinblandet grus og sandjord. 6 av haugene synes urørt, resten er mer eller mindre skadet. 2 hauger, en i Ø og en V i feltet er overskåret av hageanlegg og plen. 3 har svake forsenkninger i midtpartiet, bl a den foran nevnte toppede (d 0,5, dybde 0,2m). 1 har en del huller i overflaten. Den største haugen som ligger SV i feltet er helt rasert av grustak, her sees rester av en kjernerøys av rundkamp. V i feltet er det gress og løvkratt, ellers lyng, mose og grantrær. D 7-18m, h 0,3-1m. Gravfeltet ble første gang dokumentert i 1969, men var allerede da et kjent gravfelt. Gravfeltet er nevnt i Rygge bygdebok II som ble utgitt i 1957. Ved registreringen i 1969 ble samtlige hauger nummerert og skissert inn på et kart (jf. vedlegg 4). Gravfeltet besto i 1969 av 14 hauger. Registranten (museet i Oslo) opplyser at fire hauger hadde betydelige skader, og at to hauger var noe skadet. De skadde haugene ble benevnt med nummer og kan ut ifra kartskissen fra 1969 plasseres i terrenget. Hver enkelt haug ble imidlertid ikke utfyllende dokumentert. Gravfeltet ble registrert på nytt i 1974. Her opplyses det at feltet består av 13 hauger. Det fremgår av registreringen at 6 hauger var tilnærmet urørte, noe som vil si at 7 hauger hadde vesentlige skader. Registreringen nevner ikke tidligere nevnte registrering og informasjonen om hver enkelt gravhaug er igjen mangelfull. I dag består fortsatt gravfeltet av 13 hauger (jf. figur 4). Ved å sammenligne informasjon fra registreringene kan man peke på skader som må ha skjedd mellom 1969 og årets registrering. For det første har en gravhaug blitt fjernet mellom 1969 og 1974. Ut ifra kartskissen fra 1969 og årets registrering er dette haugen lengst mot øst, som er markert med VI på kartskissen fra 1969. For det andre har skadeomfanget på gravfeltet økt siden 1969. Med utgangspunkt i nummereringen på figur 4 har særlig gravhaug 1 og 6 blitt betydelig skadet siden 1969. Gravhaug 1 har gått fra å være urørt i 1969 til i dag å være en utydelig forhøyning i terrenget. Uten tidligere dokumentasjon hadde neppe denne svake forhøyningen blitt registrert som en gravhaug. Dette gjelder også til dels gravhaug 6, hvor det i dag er en vanskelig definerbar forhøyning. Utover dette er det på grunn av mangelfull informasjon i tidligere registreringsnotater vanskelig å være mer konkret om utviklingen av skadeomfanget fra 1969 til i dag. Det kan imidlertid påpekes at området i dag er en avfallsplass for hageavfall, noe som ikke nevnes i beskrivelsene fra 1969 og 1974. Det er også rimelig å anta at stiene gjennom gravfeltet har blitt anlagt etter 1969. Stien fra NØ til SV er beskrevet i 1974, og denne og de andre har antakelig blitt anlagt i forbindelse med boligutbygging i nærområdet. Gjennom gravfeltet er det dessuten anlagt et kloakksystem som ikke er beskrevet tidligere, og det kan antas at gravhaug 5, 10 og 11 har blitt skadet av dette inngrepet. Det må imidlertid påpekes at gravhaug 10 og 11 allerede på skissen fra 1969 ser ut å ha en fjernet/skadet nordside. Dette inngrepet kan også være årsaken til at man i dag ikke kan gjenfinne den tidligere registrerte gravhaugen helt øst på gravfeltet. Sammenfattet består gravfeltet av 13 rundhauger som varierer i omkrets fra ca. 7 meter til over 13 meter i diameter (jf. figur 4). Gravfeltet strekker seg fra nordvest mot sørøst. Terrenget heller svakt fra nord mot sør. Gravfeltet er med andre ord anlagt i en delvis sørvendt skråning. I området mellom de sørligste haugene og Ryggeveien er det et eldre grusuttak, som kan ha fjernet gravhauger. Høyst sannsynlig har i hvert fall gravhaug 8 blitt skadet av denne aktiviteten. Haug 7 og 12 er uanselige i terrenget, men haugene ser urørte ut. Haug 1, 6, 8 og 13 er skadet av nyere tids forstyrrelser, noe som gjør at omkrets og høyde i stor grad ikke kan dokumenteres med stor sikkerhet. De andre haugene fremtrer tydeligere i terrenget. Haugene er ikke markert med fotkjede eller fotgrøft. De består i stor grad av sand eller grus som i liten grad inneholder større steiner. Det er i hvert fall ikke synlige steiner i haugenes overflate, men det er mulig at haugene er mer steinblandet inn mot midten. Romertids (ca. 0-400 e.Kr.) hauger er for eksempel ofte bygd med en jordkappe over en kjernerøys, noe som også kan være tilfelle her. ØFK 2014: gravfeltet blir skjøttet årlig og er tilrettelagt med informasjonsskilt.

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.