Rør kirkested

Bakgrunn for grov lokalisering er ID 15401 samt dette: I Soga om Håkon Herdebrei (kap. 1) nevnes høvdingen Sigurd, sønn av storbonden Hall på Rør. Sigurd var med i Håkons opprørsflokk, og han fikk seinere jarlsnavn etter at Håkon var tatt til konge over hele landet. Rester av en grunnmur sammenføyet med mørtel, samt en til bygningen hørende gravplass ble i 1894 påvist ved grunnarbeider og deretter dokumentert av humanosteolog. Funnområdet gikk da under navnet Kirkejordet og lå ca. 150 m sørøst for tunet. De gravlagte ble funnet i opptil 5 lag. Fram til ca 1840 hadde det stått to stabbur over deler av kirkegården, hvilket hadde medført betraktelig bedre bevaringsforhold for skjelettene i dette området. Kirkebygningen har hatt en lengde av ca. 11 m og en bredde av 8,5 m i vest og avsmalnende til ca. 6,5 m i øst der grunnmuren har en halvrund avslutning (Guldberg 1895). Trolig dreier det seg om en kirke med apsidal avslutning i øst, sannsynligvis en steinkirke, da det ifølge Guldberg var så mye steinmasser i grunnen at det stedvis var vanskelig å avgjøre murens løp. Det lå ingen skyldparter i Rør til Ringsaker kirkes mensa på 1570-tallet (St. 135), hvilket kunne indikert et tidligere prestebol til Rør kirke. Kirken skal ha vært nedfalden og opbrændt ca 1590 (Schøning II:6). Kirken: 1591-98 (Røss kircke er nedfalden oc opbrend, JN 13), 1590 (Røss-Kirke, Schøning II:6)

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.