Rolstad nordre

Ved forskjellige gravinger på gårdsplassen er det funnet mye menneskebein. En hodeskalle oppbevares på gården. Jordsmonnet er leire. Dagfinn Skre (1988) har skrevet om dette kirkestedet i en av Riksantikvarens rapporter (Riksantikvarens rapporter 16; Gård og Kirke, Bygd og Sogn, pp. 35-37); og gjengis her sammendragsvis. Gerhard Schøning skriver om et mulig et kirkested på Rolstad i 1775 (pp. 106). Han forteller, ifølge hans kilder, at det skulle det ha stått kirkebygninger både på Gryting og på Rolstad, og under befaring fant han at en av disse bygningene fortsatt stod på Gryting. I hans beretninger er han usikker på om hvorvidt dette byggverket i det hele tatt kan knyttes til kristendom; men at det like gjerne kan ha vært et hospital eller en annen offentlig stiftelse. Men Schøning skal ha blitt fortalt at bygningen har, på et punkt, tjent som et kloster. Kirken på Rolstad nevnes ikke i forbindelse med befaringen, men Schøning skriver at "Paa denne Gaard (Rolstad) selv har ei aleene, i bemelte Tiider staaet en Kirke...". Og videre at: "...Gaard Gryting, har ogsaa, som berettes, staaet et Kloster, liigesom ved Rolstad et Huus af samme Slags". Dette indikerer at det har stått to tilsvarende kirkebygg på Gryting og Rolstad. Hvorvidt han mener dette Klosteret på Gryting har en motpart på Rolstad, i tillegg til kirken som skulle ha stått der, eller om at klosteret på Rolstad faktisk er kirkebygningen, er usikkert. Iallefall virker det som om det har stått kirkebygg ved begge gårdene. Hiorthøy (1786, pp. 94) skriver også om kirkebygget på Rolstad: "Her har staaet en Kirke i de katholske Tider, og findes endnu en gammel Munkebolig, bestaaende af 6 sengerum." Han forteller også om at ved pløying av gården på Rolstad ble det funnet adskillige mengder menneskeben. Rygh (1900, pp. 136) har ingen tro på at det har stått et kirkested på Rolstad og skriver at de plankene som Schøning fant ved Gryting (disse hadde utforming og dekor i dragestil) like gjerne kunne kommet fra kirken på Kjorstad. Sannsynligvis har Rygh misforstått Schøning og trodd at han hadde funnet disse plankene ved Rolstad, når han i realiteten hadde funnet dem på Gryting. Dagfinn Skree besøkte gården i 1981 og gjorde noen arkeologiske undersøkelser. I hans prøverute ble det funnet deler av to graver. Men Skree poengterer at "overalt i massene lå det områotede knokler fra forstyrrede graver". Det ble tatt ut prøver for radiologisk datering fra det ene skjelettet som gav resultatet: 1290 +- 60. Prøven ble tatt fra en grav som skar inn i eldre graver, men også at yngre graver skar inn i den. Dette betyr at prøven ble tatt fra en grav som hverken var eldst eller yngst. Skree teoretiserer at det kan ha stått et geistelig losjihus på Rolstad og i denne forbindelse kan ha vært etablert et kapell med kirkegård der som kan ha vært brukt i forbindelse med pilgrimsferd til Nidaros. I et dokument fra riksantikvaren kommer det frem at området ble fredet i 1983 (geometrien til kulturminnet her i askeleladden viser den omtrentlige utstrekningen på fredningsområdet). Her kommer det fram at under registrering var det funnet både kirketuft og kirkegård fra middelalderen. Nøykatig hvor denne tuften befinner seg er ikke kjent, men skal være i dette området. Skree, D. (1988). Riksantikvarens Rapporter 16. Gård og Kirke, Bygd og Sogn. Schøning, G. (1775) En Reise Gennem en deel af Norge. Hiorthøy, H. F. (1785/86) Physisk og Ekonomisk Beskrivelse over Guldbrandsdalens Provestie. Rygh, O. (1900) Norske Gaardsnavne.

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.