Roerlunden
Fra Riksantikvarens beskrivelse
Gravfelt. 2018: Dei einskilde gravminna vart innmålt av ØFK i april i samband med Hafslund sin impulsjordingssak. Innmålingsforholda var langt i frå ideelle, så slik dei framstår no er hauganes geometri reinteikna ut i frå innmålingane. Det vart funne til saman 36 haugar og ein liten bauta, men minst 4-5 av desse er usikre som fornminner. Feltet framstår no som reint og ryddig, med lite undervegetasjon. Større eiketre står rundt på heile feltet, og tidvis i kantane er haugar skjemt av moderne rydningstein. Dei to mastene som står i feltet er begge gravd ned i gravhaugar. 1974: Feltet består av minst 31 rundhauger hvorav en med bauta. Mot N og Ø avgrenses feltet av åkerkanten i V og i S av gårdsvei. En NØ-SV-orientert kraftlinje går gjennom feltet. Ø for denne er det et NNØ-SSV-orientert steingjerde som også er dele mellom de to eiendommene 6/1 og 8/2. Hoveddelen av feltet grupperer seg fra bergryggen i N nedover S-V-skråningen på begge sider av kraftlinjen, enkelte også på N-siden av ryggen. 4 hauger ligger Ø for nevnte steingjerde, dvs på 8/2. Alle synes steinblandet, tildels sterkt. Markeringen er gjennomgående klar. De fleste har spor etter fotkjede. Formen varierer noe, men er gjennomgående nokså flat; alle er jevnt avrundet. Skadene virker relativt små, ganske mange synes urørte. En del har forsenkninger i midtpartiet eller i kantene, d 0,5-2m, dybde 0,2-0,5m. En haug NØ i feltet er sterkt rasert med større inngraving fra N. L ca 8m, br 7m, dybde 0,8m. På mange av haugene finner man til dels store stein og blokker. Det meste av disse er trolig kjørt dit fra omkringliggende åkrer; men enkelte tydelig jordfaste hører nok med til haugene. Vegetasjonen i feltet er meget frodig, og de fleste haugene er sterkt overgrodd av gress, brigebær- og tornekratt samt andre planter. På mange av dem står også gamle eiketrær. Også en del løvkratt. Haugen med bautastein finnes i Ø-delen av feltet mellom kraftlinjen og steingjerdet. Det er en pen, jevnt avrundet haug, klart markert med tydelig fotkjede i S. På toppartiet er det en oppreist bauta av gneis med flatsiden vendt mot NØ, h 2m, br 0,4-0,7m, tykkelse 0,1-0,2m. Steinen som tidligere lå overende ble reist ca 1925 av far til gårdens eier 1974, Astrid Roer Johansen. Skisse. Haugenes mål: D 4-12m, h 0,2-0,8m. 5,5m SV for transformator på S-siden av gårdsveien er det en større, N-S-orientert jordfast blokk, her ble det funnet 1 sikker og 2 mulige skålgroper. Disse lå tidligere som enkeltminne 1 under denne lokaliteten, men ble skilt ut som en egen lokalitet i 2015 med ID 191398. Eieren opplyser at for mange år siden var en mann og så på feltet og på en stein mente han å finne runer, som han krittet opp. Han spurte også om å få steinen, men eieren mente at den hørte hjemme hvor den lå. I forbindelse med registreringen påviste han steinen.Den befant seg noe NØ i feltet i V-kant av kraftledningsgata. Besto av gneis og må nærmest karakteriseres som rundkamp, tilnærmet sylinderformet. Steinen lå orientert Ø-V med den flateste siden vendt S-over, på denne et tynt torvdekke. På den nevnte side kan sees en del streker og ujevnheter, hakekorslignende figurer? Disse skyldes vesentlig forvitring. Et par steder synes det å være dypere furer som tilsynelatende danner figurer (runetegn). Disse skyldes trolig en kombinasjon av skuringsstriper, sprekkdannelse og annen forvitring og er neppe menneskeverk.
Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.
Det du vil vite
Det vi vet
- Vernestatus
- Automatisk fredet
- Enkeltminner
- 37 enkeltminner
- Stedfesting
- ± 0 m
Gjengroing er ikke registrert her. Vet du svaret?
Ikke registrert ennå
- Gjengroing
Riksantikvaren beskriver kulturminnet — ikke hvordan det ser ut i dag. Har du vært her? Trykk på det du så.
I nærheten
Driftsinfo
Ingen driftsmeldinger for dette stedet.