Rødenes kirkested

RØDNES DØPEREN JOHANNES, STA. MARGARETA OG STA. KATHARINA (hovedkirke), gnr. 56 Rødnes prestegård (Rødnes sogn). Den opprinnelig romanske steinkirken hadde rektangulært skip og smalere, rektangulært kor. Tidlig på 1700-tallet ble skipet forlenget mot vest, og i seinere tid er et sakristi i tre bygd til på korets nordside (NK 61f). Kirken står på (gnr. 56) Rødnes prestegård. I 1401 ble det ikke ført prestbol til kirken, men en skyldpart i Kruno ble ført først i fortegnelsen over mensalgods (RB 149). Sannsynligvis har dette vært starten på prestegården, for skyldparten nevnes ikke på 1570-tallet og den ligger i dag som (bnr. 2) Krone under Rødnes prestegård. Utfra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper bør i tillegg til prestegården også (dagens gnr. 57) Faukerud og (58) Glundberg kunne regnes til opphavsgården i tiden da kirken ble reist. Det kan spores flere middelaldergårder innenfor disse gårdsvallene, derunder Haslerud, Moserud, Ødegård, Tomtene og Klokkerud. Kirken har et krusifiks fra andre del av 1200-tallet (NK 66). Mellom kirken og odden Tjuvholmen ligger Kirkevika. I 1400 skulle det gjøres åbud på prestbolet hvert år, biskopen lå visiterande her ij neter og han tok 4 huder i katedratikum (RB 563). 1426 skulle biskopen på visitas ha iij nætter a Rhodinesi (DN IV:829), og i 1457 einæ nat pa warom garde Raudzness (DN V:809). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21).

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.