Roan (Bjørnør) gamle kirkested

ROAN (BJØRNØR), gnr. 65 Bjørnør prestegård (Roan) (Roan sogn). Eldste omtale av kirken er i 1499 (parrochialis ecclesie Biorne Nidrosiensis diocesis, DN XVII:771, 772). Nåværende kirke i Bjørnør, en steinkirke innviet 1702 og kalt Fosenkatedralen, står nede ved sjøkanten på (gnr. 65) Prestgården hvis opprinnelige navn er Roða eller Inroða. Middelalderkirken sto i tunet på Prestgården, drøye 300 m opp/øst for den nåværende på en liten slette inntil/sørøst for en flataktig berghaug. Kirkegården rundt den gamle kirken var nedlagt allerede i 1840, men fortsatt (1994) er synlig en flat gravstein fra 1660. Schøning noterte i 1774 (I:332f) “I Roans Hoved-Kirke, som er en anseelig stor Steen-Kirke, med et maadelig høit Taarn, er en ny Alter-Tavle, smukt udhugget og malet, 1651 (…) Om Biørnørs Kirke berettes, i et Manuscript, at den tilforn var af Træe, men nedblæste Ao. 1691”. Den gamle kirken på Roan skulle i følge sogneprest Johan Støren (1746-65) ha brent den 7. februar 1690. Muligens kan såpass mye av bygningen ha vært bevart at den likevel ble reparert, for ut fra opplysninger i blant annet en byggekontrakt av år 1700 framgår det at kirken på dette tidspunkt var en falleferdig trekirke og nedråtnet. Det ble således bestemt å bygge ny kirke i stein. I Roan kirke står i dag en del inventar fra den forrige kirken. Det som er interessant å merke seg ved dette er at det er tilført kirken noenlunde til samme tid. Altertavle fra 1651, alterlysestaker fra 1647, et epitafium fra 1654, prekestol fra 1643 og kirkestoler fra 1643. Muligens kan også døpefonten stamme fra denne perioden. Muligens kan det være at det ble bygd ny kirke på Roan på 1630-40 tallet (Brendalsmo 2006:395ff m/ref.). Eldste omtale av prestebol til kirken er i 1661 (s. 78). Både i 1589, 1774 (Schøning I:332) og 1898 (Helland 1898:3) var kirken på Roan hovedkirke mens Revsnes (Stokksund) og Osen var anneks. I 1589 kunne det sås 20 tønner korn på prestegården, hvilket er ganske bra i disse kyststrøkene. I tillegg hadde gården beitemark nok til å fø på 20 melkekyr og 10 ungfe. Bnr. 2 av kirkestedsgården heter Klokkargården, rett sør for Prestgården renner Prestelva, og sundet ut for kirken heter Prestvika. Det ligger i dag ingen gravhauger nær gårdstunet, men ute ved fjorden finnes det flere hauger og røyser. De ”2 udkjørte stenrøser” som Rygh (1880:3) nevner fantes på Roan prestegård i 1873, kan derimot ha ligget nærmere tunet. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-70)

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.