Ringebu stavkirke

RINGEBU (hovedkirke), gnr. 64 Ringebu prestegård (Ringebu sogn). Kirken står på (gnr. 64) Ringebu prestegård hvis opprinnelige navn ifølge lokal tradisjon skal være Nordrum (NG 144). Ved de arkeologiske undersøkelsene i Ringebu stavkirke 1980-81 ble det dokumentert spor etter en eldre kirke, og denne kunne dateres til 1000-tallet. Den nåværende kirken ble bygd tidlig på 1200-tallet (Skre 1988:41f). Prestegården brant 1742 (Schøning I:141). 1743 var Ringeboe hovedkirke med annekser på Fodevang og Wennebøjden samt Dybdalens capel ”i Setningsdahlens alminding, 4re miile i fiældet, tilhørerne bestaaer alleene af 3 matriculerede gaardparters opsidere og underliggende huusmænd som af almindingen ere opryddede og derfra afhændede til dessen beboere, hvilcke haver der selv bekostet sig denne liden nye kircke opbygget”, (Røgeberg 2004:300f). På ei slette mellom kirken og elven, kalt Gilles-vollen observerte Schøning (I:135) i 1775 rester av bygninger og kjellere, av ham tolket som spor etter et gildehus. Gilldisvellinom ble i et diplom fra 1305 eller 1356 (Schøning I:135) kalt herredsstevnebøen i Ringebu. Gildersvollen er i dag bnr. 22 under prestegården, beliggende tvers av veien for kirken. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21).

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.