Reistad

Beskrivelse fra lokalitet: REISTAD, gnr. 46 (=298) Reistad (Levanger sogn). Eldste skriftlige kilde med omtale av en kirke på Reistad er Schøning i 1774 (II:50): “1/2 Mil omtrent fra Munkeby, længer op i Marke-Bygden, ligger Gaarden Restad, paa hvilken har, i gamle Dage, ogsaa staaet en Kirke, som altsaa har været den 9de i Skogn. Gaarden grænser til den foromtalte Burmo, og Kirken har ventelig været for dens Beboere”. Opplysningen har nok Schøning fra sognepresten i Skogn i 1774, Johan Christopher Testman. I et notat fra sogneprestens hånd, forfattet rundt denne tiden, står det følgende: “NB. Der siges vel, at der i ældgamle Tider skal have staaet et Capel eller en Kirke paa en Gaard Redstad i Levangers Annex, men synes intet Mærke derefter [...] Gaarden Reystad, hvor bemeldte Kirke eller Capel skal have staaet”. Klüwer i 1823 bringer også tradisjonen om kirken på Risten og føyer til at den skal ha stått der før reformasjonen, men han skriver at det ikke finnes levninger etter kirken. Petersen noterte seg følgende rundt 1925, med kilder i lokalmiljøet: “Reistad. - Det tør være utvilsomt at her tidligere har stått en kirke. Den har etter opplysning av standartjunker Paal Okkenhaug ligget omtrent midt mellom begge gårdene. Fløyen, som delvis var av kobber, ble lenge oppbevart på Okkenhaug, men seinere solgt ved auktion. I den stod årstallet 1652. Etter opplysning innhentet 1922 skal kirken ha ligget på søndre Reistads grunn på en liten høyning i terrenget, hvorfra der er vid utsikt over bygden helt til fjorden. Her skal også være funnet skjelettrester og en gammel brolegning, som skal ha dekket et areal på ca. 2 mål”. Som Hallan påpeker bør vindfløyen med årstallet 1652 kunne stamme fra en annen kirke, trolig Jevik kirke som ble nybygd dette året og revet i 1890. I følge tradisjonen på Reistad på 1990-tallet skal kirken ha stått på en flate, et grunt søkk på toppen av åsen snaue 100 m nord for det nåværende tunet på (gnr. 298) Reistad. Gammeltunet lå inntil og rett nord for der kirken skal ha stått. Rett ved det tidligere tunområdet ligger fortsatt restene av det store gravfeltet som Petersen omtaler (Brendalsmo 2006:599f m/ref.). Petersen (1926:50) skriver at det har vært en mengde fornminner på Reistad: “Av disse er nu de fleste som har ligget på den flate terrasse på gårdens innjord, i årenes løp blitt utjevnet, og av de fund som herunder er gjort, er der nu kun bevaret en spydspiss av vikingtids form. Derimot sees ennu inne i skogen, langs veien til Skågset, en samling av minst 16 gravhauger, derav 5 avlange. Denne gravsamling har utpreget yngre jernalders karakter”. En nærmere registrering i 1936 viste at det da lå nærmere 30 gravminner i dette området. To av haugene er undersøkt og disse ga dateringer til yngre jernalder (Herje 1989:65). (kartreferanse: CT 133-5-2). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-70). Beskrivelse fra Enkeltminne: På denne åkeren midt mellom Reistad 298/7,8 og Reistad 298/1 skal det ha ligget en kirke. Under jordarbeid er det funnet store mengder stein og svart jord. I et område på ca 2 mål skal det ha blitt pløyd opp stein fra en steinpakning som kunne ligne en brolegning.

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.