Randaberg gamle kirkested

RANDABERG, gnr. 51 Randaberg (Randaberg sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 51) Randaberg er i 1355 (Randaberghs kirkiu, DN IV:374), men prest ved kirken nevnes allerede i 1316 (sira Swærtingi prest a Randaberghe, DN IV:117). Middelalderkirken var en stavkirke. Den ble reparert i 1415, uvisst i hvilken utstrekning (DN IV:799). I løpet av 1600-tallet ble kirken nybygd som en langkirke i tømmer. Denne ble revet i 1845 etter at ny kirke for flere av de små sognene i Randabergområdet sto ferdig på Bersagelheia, 2,5 km mot sørsørøst og nærmere Stavanger. Kirkegården ligger på gnr. 51/11, 12, 15, 16 rett øst for/under Randabergfjellet. Her er intet gårdstun i dag, men betydlige mengder skjørbrent stein like sør for kirkegården viser at det tidligere var et tun her. Rundt 1850 ble området med gravplassen kalt Kirkeageren, og om lag 100 m mot nord lå Prinsessekjelda (Lindanger 1995). Ca. 1620 var Randaberg og Madla anneks til Stavanger domkirke (St.S. 87). Randaberg var setegård for lendmannen Jon Torbergsson, god venn av kong Magnus og Erling Skakke og gift med kongens søster Ragnhild, og han falt under slaget på Kalvskinnet 1179 (Bjørkvik 1970:71). Ifølge Daae (1899:315 m/ref.) skulle dronning Margretes gods i Ryfylke stamme fra Jon Torbergsson. Nede ved fjorden i øst heter det Krossnes. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21 - oppdatert tekst 2016)

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.