Ramnes kirkested

RAMNES ST. PETER OG ST. PAUL (hovedkirke), gnr. 51 Ramnes søndre (Ramnes sogn). Den romanske steinkirken, som har rektangulært skip og smalere, tilnærmet kvadratisk kor (Brendalsmo 1990:52) står på (gnr. 51) Ramnes søndre. I 1363 ble et brev skrevet aa prestboenom j Ramnes sokn (DN IV:437) og i 1367 et brev aa prest Solbærghum j Ramfnes sokn (DN IV:464). I 1398 ble prestbolet ført som prestbolet alt uten navn eller skyldstørrelse (RB 78), rimligvis et bruk steint og reint. Prest Solbærghum er identisk med (dagens gnr. 81) Prestegården, et bruk av (80) Solberg. Et bruk av Ramnes søndre heter (51/3) Kirkengen, nabogården i sør heter (78) Kirkevold. Det finnes i dag ingen gårder eller bruk under eller ved Ramnes med navn som refererer til prest, heller ikke som tapt navn, og ingen kirker hadde skyldparter i gården Ramnes verken i 1398 (RB 731) eller på 1570-tallet (St. 303f). Avstanden mellom Prestegården/Solberg og kirken/Ramnes er godt over en kilometer, og utfra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper er det vanskelig å argumentere for at Solberg og Ramnes skulle ha vært deler av en felles opphavsgård i tiden da kirken ble reist. En opphavsgård Ramnes bør i tillegg til Ramnes søndre og Kirkevold også ha inkludert (dagens gnr. 50) Ramnes nordre og (49) Tufte. En opphavsgård vest i bygda bør i tillegg til Solberg og Prestegården også ha inkludert (dagens gnr. 79) Stange, (83) Lerstang, (84) Jonstang. Et bruk av Prestegården heter (81/3, 4) Ree, og muligens kan dette være navnet på denne opphavsgården. Dette er dessuten det gamle bygdenavnet for Ramnes sogn (NG 153f), jfr. også slaget på Re i 1163 (Soga om Magnus Erlingsson, kap. 42). Forholdet mellom Prestegården og kirken på Ramnes blir således at presten ved Ramnes kirke på et tidspunkt før 1363 overtok prestbolet på Ree hvor det tidligere også hadde stått kirke, altså at han før det ikke hadde hatt eget prestbol på Ramnes. (Kildegjennomgang til registrering av middeladerkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.