Rahaugen

1964: Feltet består av minst 15 gravminner: 4 jordblandete røyser, 10 lave røyser eller steinlegninger,alle runde og 3 reiste stein, som opprinnelig kan ha tilhørt en rund steinsetning. Videre finnes det mellom gravminnene en rekke runde groper. Minnesmerkene grupperer seg på begge sider av "Kongeveien" (1269 E10 X06). 2 jordblandede røyser og de reiste steinene på SV-siden, resten på NØ-siden. 3 av de jordblandede røysene har mindre groper i toppen, resten av fornminnenes midtpartier synes urørt, men det er mulig at et par av røysene/steinlegningene representererbunnlaget av røyser. Denne fornminnetypen finnes hovedsaklig i feltets midtre del. En er lagt om to jordfaste større rundkamp. Steinlegningenes d 4,5-10m, h 0,2m. De jordblandede røysene måler gjennomgående 4-10m, h 0,3-1 à 1,5m. Feltets største røys i feltets SSV-lige utkant holder 15m i d og 1,5m i h. De tre reiste steinene befinner seg lengst i NV inntil veien. Den som står nærmest veien, består av 2 reiste rundkamp som vender flatsiden mot S, står med 2m's avstand og måler 0,5x 0x4x0,35m. 4m SSV for disse finnes en omfallen, noe tilspisset rundkamp, l 1m. I periferien av området som disse steinene avgrenser, er hvertfall et par tuer som kan skjule opprinnelig reiste stein. Under bakken ligger utvilsomt flere fornminner. Gropene, alle runde, måler inntil 3m i d og i dybde inntil 0,5m. 10m Ø for feltets SØ-ligste haug, dyregrav, d 6m, dybde 1m. Kommentar til R21, se X05 under Bodal østre, 1026/3. 1970; Området ble befart av E. Skjelsvik, rådmann B. Skau, kommuneingeniør Persson mfl. den 05,05,1970 i forbindelse med utbygging av boligfelt i området. Det ble besluttet at det skulle sjaktes gjennom et par av meoreneformasjonene, for å stadfeste om det var fornminner eller naturdannelser. Karl Vibe-Muller skulle foreta utgravingene. (ØFK, 02.01.2011; RAPPORT?) 1984/85: Tillegg 1985. Kontroll v/ G. Liestøl 02.12.1984. Gravfelt III: Området er bebygd. Kun 1 røys er intakt, den største i det opprinnelige gravfeltet. Den har 2 krater. D 15m. 10m SØ for denne, mulig en rest av gravrøys. 2004: Områdeavgrensingen er utvidet mot SV og Ø. 9 gravrøyser og bautasteinene er fjernet og villaer er bygd i NV del av feltet. 5 gravrøyser ble gjenfunnet. 2016 (mars): Flere befaringer fra ØFK; Csisar, Gjesvold, Johansen, inkl. en befaring med RA og KHM. Det er flere steilegninger/rester etter røyser enn de 5-6 registrerte. Disse er nå innmålt og lagt inn. Trolig er det disse som er beskrevet som "rester av røyser" av Hartvig.-J. i 1918(?), hauger 46-49. 2025: Gravfelt, inkluderer 9 gravminner. Flere av røysene ligger på brinken, og avgrenset av slak skråning i retning NØ. Bauta (enk.15-17), grop (enk.18) og gravminner (enk.11-14) er ikke gjenfunnet og kartfestet. Det var kun midtre del som ble kont.reg. ifm. med innmelding av hulvei (ID 334681). Mellom enk.2 og 3 ble det observert et belte med hodestore og noe tyngre stein som ikke var innmålt. Trolig er dette to gravrøyser/steinlegninger (enk.9-10). Enk.4 bærer preg av hageavfall. Område i Ø er ikke kont.reg. og trolig ligger enk.2 noe feil. Terrenget er bevokst med barskog, og flere områder er det tildekket av lav vegetasjon.

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.