Storie
Kirkested

Øyslebø kirkested

Fra Riksantikvarens beskrivelse

ØYSLEBØ, gnr. 81 Øyslebø (Øyslebø sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 81) Øyslebø er i 1489 (Ødløbø kirkiu, DN VII:504), men sognet nevnes i 1405 (DN VII:342). Nåværende kirke står på Mandalselvas vestbredd rett opp for der den forenes med Høyeåna. Den er en tømmerkirke med korsformet grunnplan bygd 1797 på tuftene etter en eldre, langskipet tømmerkirke. Denne eldre kirken ble i 1460 (eller 1560?) bygd til erstatning for en eldre stavkirke, og muligens ble stavkirkens kor stående som kor til et nytt skip i tømmer. Mye materialer fra den eldre tømmerkirken ble gjenanvendt i golvlaget i nåværende kirke. Rundt 1825 var kirkegården på så vidt over ett mål, men den er seinere blitt utvidet i flere retninger, et stort stykke mot sør i 1947 (Sveinall 1997:18, 35, 39). Rundt 1620 var Halså hovedkirke med annekser på Holum, Øyslebø, Laudal og Harkmark (St.S. 225f). Øyslebø var anneks allerede i 1405 (DN VII:342), men under Holum kirke, for det var presten på Holum som da var på Øyslebø og forfattet et brev om salg av gårdpart i Øyslebø sogn. I følge lokal tradisjon skal presten ved Øyslebø kirke «i gamal tid» ha bodd på (66) Sløgedal (Sveinall 1997:12). Avstanden dit er om lag 7 kilometer, og dette antyder at det tidligere kan ha stått kirke på Sløgedal. Ca. 1620 ble både kirketienden og prestetienden svart som faste avgifter pr. gård, kalt «redegierdt» (St.S. 227). «Aff Øszlebø sougen hergiffuis icke korn i thiennde men redegierdt [reide] som kandt beløbe sig aarligen till 16 løber smør ringer – 3 mk. smør, Oste enn aff huer gaardt erre 38, Offertaaldt pleyer att giffuis 2 kalschindt aff huer gaardt erre 7 degger och 6 schindt, St.S. 230). Kort vei vest og opp for kirken heter det Kyrkjefjellet. Noen titalls meter vest for kirken ligger rester av et gravfelt. Inne på kirkegården vest for kirken står en fallosstein, og denne har fått stå i fred (sic!) selv om kirkegården er blitt utvidet forbi den (Sveinall 1997:10). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21, oppdatert tekst i 2014)

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.

Det du vil vite

Det vi vet

Vernestatus
Automatisk fredet
Enkeltminner
3 enkeltminner
Stedfesting
± 5 m

Gjengroing er ikke registrert her. Vet du svaret?

Ikke registrert ennå

  • Gjengroing

Riksantikvaren beskriver kulturminnet — ikke hvordan det ser ut i dag. Har du vært her? Trykk på det du så.

I nærheten

Driftsinfo

Ingen driftsmeldinger for dette stedet.