Ørsund

Gravfeltet ligger ytterst og lengst nord på Ørsundhjellen, og består av fem gravrøyser datert til jernalder. Disse grenser mot grustaket i nord. Like i kanten av hjellen i nord, ved riksvegen, finner man også en grensestein. Gravfeltets utstrekning har sannsynligvis gått lengre nord og vest, der grustaket ligger i dag. Gravfeltet ble først oppdaget i 1876 av Knut Henrik Lossius, som skriver at; "På nabogården Ørsund findes også en samling af 10-12 hauger, runde og jevnt store; de vare samtlige noget udkastede; men fund vistes ei at være gjort i dem (medens der andre steder på gården for længre tid siden skulde være funden en spore og nogle heine)." Lossius undersøkte en av røysene som stod i fare for å gå bort i veibyggingen som holdt på like ved. Røysen som ble undersøkt var 40 skritt bred og 1-2 alen høy og så ut til å være plyndret. Det ble ikke gjort funn i røysa, men Lossius beskriver et brannflak i bunn. Bendix Edvard Bendixen var trolig innom gravfeltet i 1879, hvor han også parafraserer Lossius sine beskrivelser; "Paa Ørsund (Eyrasund) er der ligeledes paa hjellen og lige overfor gravpladsen paa Romfoghjellen yderst 9 røser, saaledes fordelt, at 5 ligger i en rad, 3 i række indenfor og den niende inderst. Desuden saaes kanten af en ødelagt liden haug. Den vestligste var kun 4,10 m. i tversnit, de andre holdt fra 12,5 til 15,5 m. Ingen var urørt; i en syntes at have været et muret gravkammer. […] Længre inde på hjellen, ved en fordybning skilt fra elvemælen, ligger 3 smaa og lave hauger."

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.