Øn gamle kyrkjestad

ØEN [Øn], gnr. 29 Øen (Øn sogn). Eldste omtale av kirken er i 1327-28 (ecclesia de An, PN 134). Nåværende Øen kirke ble bygd i 1958 i sentrum av tettstedet Sørbøvåg, flere kilometer nordvest for det eldre kirkestedet på (gnr. 29) Øen, etter at kirken her hadde brent i 1940 som følge av lynnedslag. På midten av 1960-tallet ble det reist et lite gravkapell på branntomta, og kirkegården er fortsatt i bruk. Middelalderkirken var trolig en stavkirke, og denne ble – trolig rundt 1600 – erstattet av en tømmerkirke. I 1870 ble den tredje kirken på stedet vigslet, og det var denne som brant i 1940. Tufta for tømmerkirken fra ca. 1600 ble liggende under skipet i kirken fra 1870. Tuftsted for samtlige kirke fram til brannen skal hele tiden ha vært det samme (Aaberg 1929:33ff, Aaraas & al 2000b:36ff). Ca. 1330 lå det kun fire skyldparter til fabrica, og til mensa åtte parter samt rettighet i et laksevarp og plikt til å etterlate såkorn til neste prest (BK 29a). Kirken ble ikke ført på katedratikumslista ca. 1600 (JBB 77), men den finnes oppført med inntekter og som anneks under hovedkirken på Askvoll (JBB 130). Det var prest ved kirken ca. 1330, men det nevnes intet prestebol. Kirkegården ble utvidet ”først litt mot øst i 1870, senere mot vest, saa mot nord, og sidst i 1919 atter utvidet mot øst. Det er plantet granhekk langs hele muren” (Aaberg 1929:51). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.