Omgang kirkested

OMGANG, gnr. 24. *34 Omgang (Nordkinnhalvøya; Gamvik sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 24. *34) Omgang er i 1589 (Omgang, Thr.R. 92), og den hadde da egen prest. Omgang omtales på slutten av 1500-tallet som et stort fiskevær på østsida av Nordkinnhalvøya (Storm 1895). I 1652 ble kirken beskrevet som ganske forfallen, men i 1683 var den ”nogenledes ved Magt”. Trolig var den en tømmerbygning med rektangulært skip, smalere kor og tårn (takrytter?). Ved visitas i 1738 het det at folketallet på stedet var svært redusert, og kirkestedet ble ved resolusjon i 1774 bestemt nedlagt. Ornamenter og inventar skulle overføres Kjøllefjord kirke. Ved registrering på stedet i 1968 ble det dokumentert et brannlag, og muligens har kirken brent (kort etter) 1775 (Trædal 2008:269f m/ref.). I 1567 bodde det 36 familier på stedet, og 10 av disse var bergenske utliggerborgere. Etter 1944 ble grenda lagt øde. Fra 1625 var Omgang anneks til Skjøtningberg før den igjen ble selvstendig i 1650, men fra 1685 igjen anneksert Skjøtningberg og seinere Kjøllefjord (NG 233). Rundt 1900 var det fortsatt synlige rester av kirkegårdsmuren men ikke av kirken. Stedet ligger på et stort, flatt nes med vide grønne jorder og lyngmark utenfor. Det meste av den gamle bebyggelsen har ligget rundt kjeila. Midt i det synlige tuftområde ligger en gammel gårdshaug, 1,5 m høy. På nordvestsida av hovedkjeila ligger tufter etter naust og buer, og drøye 10 m sør for disse, ligger kirketufta. ”Tufta er ca. 10x12 m, med tjukke utflytende vegger av torv, 2-3 m brei og 40-60 cm høg. Største lengde er NØ-SV retning, med ei åpning mot NØ. Mot SØ et mulig mindre tilbygg (kor?), ca. 4x4 m, som i så fall gir huset ei lengderetning SØ-NV. Mulig kirketuft (…) Kirkegården låg et stykke opp på den flate jorda i SV retning fra Kjeila. Den ligger i ca. Ø-V retning, og er heilt fylt med nedgrodde graver i samme retning. Gjerdet er av torv med murt stein under, og vel markert, men nokså utflytende, 40-60 cm høgt, og 1 ½ m breitt. Mot NV var ei åpning. Innhegninga er omtrent firkanta, men gjør en liten knekk mot N. Lengd 31/33 og breidd 23/26. Inni ca. 7 m fra V-veggen, var en liten kant i N-S retning, ca. 9 m lang, som mot S muligens danna en rett vinkel og fortsatte mot Ø (…) Mot N-Ø på kirkegården står en oppreist stein, som skal være satt av biskop Norderval i hans sognepresttid her, over ei grav som tradisjonen utpeiker som prestegrav. Under jordarbeid før krigen kom man over skjelett utenfor kirkegården mot N. Siste begravelse på kirkegården skal for øvrig etter tradisjonen ha funnet sted for 100 år sia”. En prøvegraving viser at en yngre kirke er blitt revet, mens en tidligere kirke har brent ned (Bratrein 1/8 1968, Simonsen 1991:174). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-81). Eldre beskrivelse: Kirkegården låg et stykke oppe på den flate jorda i SV retning fra kjeila. Den ligger i ca. Ø-V retning, og er helt fylt med nedgrodde graver i samme retning. Gjerdet er av torv med murt stein under, og vel markert, men nokså utflytende, 40-60 cm høgt, og 1 1/2 m brett. Mot NV var ei åpning. Innhegninga er omtrent firkanta, men gjør en liten knekk mot N. Lengd 31/33 og breidd 23/26. Inni ca 7 m fra V-veggen, var en liten kant i N-S retning, ca 9 m lang, som mot S muligens danna en rett vinkel og fortsatte mot Ø.

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.