Øksendal gamle kirkested - Husby

HUSBY (ØKSENDAL), gnr. 2 (=64) Husby (Øksendal sogn).Eldste omtale av kirken er i 1309 (Husabear kirkiu j Vsmuðal, DN II:94). I 1661 ble kirken beskrevet som en bygning med korsformet grunnplan, der nordre, søndre og vestre korsarm var i stavkonstruksjon og korpartiet i tømmer, med takrytter over korset og fem råtne skorder. Koret og takrytteren var blitt nybygd seks år tidligere. På slutten av 1660-tallet ble de gamle svalgangene fjernet og bordene benyttet til å kle kirken utvendig. I 1711 ble kirken betegnet som heller brøstfeldig og råtten. Året etter sto ny kirke ferdig på samme sted, en tømmerbygning med korsformet grunnplan, skriftehus, våpenhus og takrytter. En del materialer fra gammelkirken var blitt gjenanvendt i den nye. Vedlikeholdet ble utover på 1800-tallet dårligere, og i 1893 ble korskirken revet og nåværende kirke – en langkirke av tømmer i nygotisk stil – ble vigslet året etter. Nykirken ble reist nærmere 100 m nordnordøst for den gamle tufta. Den ble orientert nord-sør pga. de lokale vindforholdene. Den gamle kirkegården grodde raskt igjen, og i 1958-59 ble den ryddet, plenlagt og de gamle gravsteinene gjenoppsatt, og i 1962 fikk den ny port. Etter 1947 har den ikke vært brukt til gravlegging. Rundt 1850 hadde kirkegården sirkelform, men rundt 1860 ble den utvidet til en firkant. ”Elva, Usma, har truleg gjort skade på ein kyrkjegard ein gong i eldre tid. Gamle overleveringar vil ha det til det. Da må området ha ligge lenger mot vest” (Sande 1981:181ff, 339 ff, Sande 1984:347ff, Ekren & al. 1994). I 1589 var Husby anneks under Løykja hovedkirke (Thr.R. 69), men ble i 1853 sammen med Ålvundeid skilt ut som eget prestegjeld (Ekren & al. 1994:13). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.