Nykirke kirkested

NYKIRKE ST. NICOLAI, gnr. 100. 101 Nøklegård nedre og øvre (Nykirke sogn). Den romanske steinkirken, som har rektangulært skip og smalere, rektangulært kor med apsidal avslutning samt tårn i vest (Brendalsmo 1990:52) står på (gnr. 100) Nøklegård nedre. I 1398 ble prestbolet ført som prestbolet alt uten navn men med skyldstørrelse (RB 70), rimligvis et bruk steint og reint av kirkestedsgården. På 1570-tallet lå "Prestegaardenn i Nykirke ssogenn" med bygsel til mensa ved Borre hovedkirke (St. 70). Dette prestbolet er identisk med (gnr. 72) Prestegården (NG 119). Denne, sammen med Nøklegård nedre, (101) Nøklegård øvre og (73) Sleiterød utgjorde trolig en stor del av opphavsgården i tiden da kirken ble reist. "Klocker Kodenn enn lidenn Pladtz" lå på 1570-tallet som ødebruk til mensa ved Borre hovedkirke (St. 70), identifisert som bruk av Sleiterød (St. 284). I 1668 og 1723 lå plassen Klocher Kottedt under Sleiterød og i 1723 dessuten Klocherkleven (NG 119). Nabogården øst for Nøklegård og Sleiterød er (gnr. 103. 104) Skåne, som på slutten av 1300-tallet var eid av Aslak Steinarssøn, far til Oslobiskop Eystein (RB 70 note1). Det er sannsynlig, utfra geografisk avstand, at den Gunleik prest som er nevnt i et brev datert Efteløt i Sandsvær 1353 var fra Nykirke i Borre og ikke fra Nykirke i Buskerud. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21).

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.