Nygården (Vik)

Lokaliseringen av kirkestedet er uavklart. Bakgrunn for grov lokalisering er dette: VIK, gnr. 70/1 Vik (Nygården) (Ørlandet sogn). Det finnes to kilder til opplysninger om en kirke på (gnr. 70) Vik. For det første hva Schøning observerte i 1774 (I:297): “Paa den anden Gaard, bemeldte Viik (note: Ved denne Gaard, paa den vestre Siide af den, har tilforn staaet en Kirke, hvor Tomterne endnu sees, efter Kirken selv, Choret og Alteret)”. Dernest hevdes det i den lokale tradisjon følgende (Rian 1986:218): “Kirkehuset skal ha stått på vestsida av Vik, like opp mot grensa til Hårberg. - Jakob H. Lund hevdet at den må ha stått omtrent der Nygården befinner seg. Skjelettfunn på stedet kan bidra til å gjøre det sannsynlig”. Dersom dette dreier seg om funn av skjeletter på tunet til Nygården, hvilket ser ut til å være hva Lund hevder, må det kunne oppfattes som en bekreftelse på og lokalisering av Schønings Viik kirke. Vi må kunne gå ut fra at Schønings beskrivelse av kirketufta stammer fra egne observasjoner. Han reiste mye rundt på Ørlandet og Vik ligger under 1 km fra Veklem kirke. Beskrivelsen er så konkret at det neppe kan være snakk om noe annet enn en kirketuft. Med hensyn til den stedlige tradisjon, kan den selvsagt ha sitt utgangspunkt i hva Schøning skrev i 1774, men det er samtidig tydelig at informanter som Jakob H. Lund bygger på en annen og mer konkret tradisjon i og med funn av skjeletter ved tunet på bnr. 1 Nygården. Sannsynligvis var kirken på Vik nedlagt før 1530. Makeskiftet mellom erkesetet og fru Inger til Austrått i 1533-34 omfattet også en annen gård på Ørlandet hvor det fantes en kirke, Uthaug. På slutten av dokumentet er det en innførsel som sannsynligvis ikke er fullført: Jtem om Vthaaugs kirkes gotz, kalk ok disk. Hva det var erkebiskopen ville føye til i den sammenheng er uklart, men det virker som om han fant det nødvendig å presisere noe i forbindelse med kirken på Uthaug, dens jordegods og liturgiske utstyr. Siden vi i makeskiftet ikke finner tilsvarende betenkninger om en kirke på Vik, bør vi kunne anta at den på dette tidspunkt var nedlagt. Reformatsen i 1589 har heller ingen omtale av en kirke på Vik. Det er ingen tradisjon om at inventarstykker fra en kirke på Vik skal være oppbevart på gården eller ha blitt overført til for eksempel Viklem kirke (Brendalsmo 2006:428f m/ref.). Det finnes ingen antydninger til prestebol ved kirken i middelalderen. Rian (1986:218) har med et flyttingssagn om Vik kirke: “Jakob H. Lund kunne videre fortelle at de underjordiske på Vik – som hadde husvære i Skrømteshaugen (også kjent som Mølnhaugen) – ville være i fred for klokkeklang og salmesang. De bidro derfor til å få kirka flytta til Veklem”. Schøning noterte følgende om de synlige fornminnene i 1774 (I:296): “Paa begge Siider af den [Vik], men meest paa den nordre Siide, ligger langs Veien en temmelig Deel deels aflange, men meest runde Kiæmpe-Høie”. Disse opplysningene bekreftes ved funn i nyere tid (NTNU/VITMUS/top.ark.), men de nyere registreringene kan ikke lokaliseres til tunet der kirken skal ha stått.

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.