Njærheim kirkested

NJÆREM, gnr. 8 Njærheim (Nærbø sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 8) Njærheim er i 1620, men kirkestedet er likevel fra middelalderen i og med at kirken da tok landskyld fra en gård i sognet (St.S. 288). I tillegg var det da i kirken en rekke utslitte gjenstander og messeklær. Dessuten sto det tidligere en stein inne på kirkegården med en innskrift som tidfester gården som kirkested til slutten av 900-tallet (se nedenfor). Njærheim var rundt 1620 anneks under Bø kirke sammen med Varhaug kirke, men fra rundt 1650 ble Njærheim hovedkirke. Et bruk av kirkestedsgården Hå (gnr. 10 Prestegården) var prestebol for presten ved Njærheim kirke (NG 101), og dette må ha blitt overtatt av Njærempresten da Hå kirke ble lagt ned mot slutten av middelalderen. Reparasjoner på kirken fant sted i 1620, 1630, 1640, skipet ble trolig bygd 1626-27, og det ble reist nytt kor og tårn i 1640 – «gamlekyrkja vart ’nedbrudt’ i 1628 på 8 dagar». I 1803 ble det igjen reist en ny kirke på stedet. Kirkestedet ble likevel lagt ned og kirken revet 1834, og kirkestedet ble da flyttet til (21) Skjerpe og kirken her ble vigslet i 1834 (Obrestad & Reiestad 1939:97ff). Ifølge lokal tradisjon skal tre prester være gravlagt på kirkegården, og den i 1834 revne kirken skal ha vært bygd i 1630 (Løwold 1888:79). Den middelalderske kirkegården ligger fortsatt som en integrert del av tunet på Njærheim. Inne på kirkegården står et tidligmiddelaldersk steinkors. «Paa Nærheims Kirkegaard stod fordum et Stenkors, 9 Fod høit, med 2 Linier Runer, hvori synes at forekomme: Gautr raiti stan thanÅ..aft Stainar bruthur sin in ulfrike. Udentvil var det den Sten, som, efter hvad man fortalte Arne Magnussen paa sin Gjennemreisse i 1712, skulde findes paa Kirkegaarden i Stykker; men inden 1745 maa den være forsvunden, da den ikke omtales af de Fine» (Løwold 1888:85). Opprinnelig sto det to steinkors og en stein med en dominerende korsdekorasjon rett ved den tidligere kirken. Sistnevnte er datert til 900-tallet. På et av disse korsene (nå tapt) var en runeinnskrift, datert til slutten av 900-tallet: «Gaut reiste denne steinen etter Steinar, bror sin (…uleslig…) søner gjorde kyrkje» (Særheim 1996:32). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21 - oppdatert tekst 2016)

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.