Nes kirkested

NES STA. CATHARINA (?) (BRANDBU), gnr. 59. 60 Nes østre og vestre (Brandbu sogn). Middelalderkirken på Nes var bygd i stein, trolig på 1100-tallet, da den på 1600-tallet ble beskrevet med skip og kor (Bugge 1932). I 1743 skal en ny kirke i tre nylig ha blitt reist, ”næst ved staar Murene af den forrige Kirke”. Årsaken til nybygget skal ha vært at den middelalderske steinkirken var for liten og forfallen (Røgeberg 2003:134, 2004:180f: Næs-/Næsskierchen, jfr. NG 159). Det ser ut til at ruinen, og likeså (deler av?) kirkegården, befinner seg i hagen på Nes gård, like nord for nåværende kirke (Lange 1980). På odden rett ned for kirken heter det Kjørkjetangen. Et stykke nordvest for kirken på en odde ut i Randsfjorden ligger ei gravrøys kalt Prestrøysa. Om lag 100 m sør og sørøst for kirken ligger rester av et gravfelt i sjøkanten. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21). Lokaliteten er utvidet mot vest for å inkludere den veste delen av kirketuften, som tidligere registrert på ID 52647.

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.