Nes kirkeruin

NES (hovedkirke), gnr. 83 Nes prestegård (= Disen, Nes sogn). Den romanske steinkirken på Nes hadde opprinnelig rektangulært skip og smalere, nær kvadratisk kor med apsidal avslutning. I løpet av middelalderen ble først koret forlenget og fikk rektangulært grunnplan, og deretter ble det utvidet i bredden slik at kirken utvendig framstod som en homogen, rektangulær bygning. I 1697 ble det bygd til tverrarmer på skipet og koret fikk en kort, smalere forlengelse slik at bygningen samlet fikk korsformet grunnplan. Kirken ble totalskadet ved brann i 1854 og står nå som ruin (NK 246ff). Kirkeruinen står på bnr. 8 under Nes prestegård, på spissen av odden der Glomma og Vorma møtes. Dagens kirke stod ferdig 1860 noen hundre meter mot nord på (84) Ullershov nordre. I 1394 ble prestbolet ført som Ness allt prestbolet men uten skyldstørrelse (RB 471) og var rimligvis et bruk steint og reint av kirkestedsgården. Presten skulle gøre åbud hver tredje vinter (RB 556). Et brev utferdiget 1343 j suæmfstofuo prestrens antyder at prestbolet allerede da var et regulært gårdsbruk (DN IV:275). På 1590-tallet skjedde en rekke elvebrudd, og da Jens Nilssøn i 1597 besøkte prestegården hadde de to elvene gravd seg inn omtrent dit de er i dag (JN 447f). Nes prestegård ble oppgitt i 1723 etter en rekke elvebrudd som nær fullstendig hadde ødelagt gården, og dagens prestegård het opprinnelig Korndisin (NG 341, 345). Denne var på 1570-tallet prestens avlsgård og ble brukt under prestegården (St. 109). Korndisin må likevel ha vært del av opphavsgården Nes da kirken ble reist, i og med at kirken ble bygd på hva som er den nåværende prestegårdens grunn. Utfra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper er det rimlig å anta at prestegården, (84. 85.) Ullershov nordre og søndre samt (86. 87) Vormnes nordre og søndre har vært del av opphavsgården i tiden da kirken ble reist (jfr. NG 345). I 1394 lå en part i Varmunese j sydra gardenom til Nes kirkes mensa (RB 473), hvilket viser at kirkestedsgården da var kløyvd i Vormnes og Nes. I 1400 skulle biskopen under visitas ha 3 nattleger firi Næs ok Fenastada kirkiu, 1 nattlege firi Hennini ok Druggonæs, 1 nattlege firi Frøofs Vdionæs ok Aulini, og han tok årlig (samlet) 10 huder i katedratikum (RB 557). I 1426 skulle biskopen under visitas ha iiij næter a Nesi (DN IV:829), i 1433 ij nætter (DN VI:448). 25 februar 1391 var biskop Eystein og 2 kanniker på visitas på Nes (DN IV:588), og trolig var erkeprest Hjarrand ute i samme ærend 12 september 1343 (DN IV:275). Et pavebrev av 1511 viser at domkapitlet i Oslo hadde patronatsrett til Nes kirke (DN XVII:801). 1497 erkjente almuen i Ness tredingh seg medskyldig i å ha slått i hjel fogden som skulle innkreve kongens vissøre (DN II:996), og to år seinere var bøtelisten klar (DN XIII:162 jfr. XIII:164). Kirken hadde en middelaldersk døpefont i kleber (NK 253). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo (RA sak 06/02235-21). Kirken brant i 1854 og har siden stått som ruin. En ny kirke ble oppført 1859-60 ca 1 km lengre N (ID 85117) da den gamle kirken ligger i et sterkt rastruet område. Akershus fylkeskommune satte opp informasjonsskilt ved kirkeruinen i 2012. Skiltet er designet av Siri Persen, student ved HiOA.

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.