Mørholt

Feltet består av ca 6 langhauger. 1.-6. Alle haugene er klart markerte og noe avflatet på toppen. Haugen lengst Ø i feltet er orientert NNØSSV, 2 hauger NV-SØ, de øvrige N-S. Den største haugen, som er orientert N-S, i V-hjørnet av og høyest i feltet, har et stort krater, N-S 4,5m, Ø-V 2m, dybde 1,5m. De fleste haugene er bygget av tildels svært små bruddsteiner og rundkamp, blandet med jord. I SØ ligger mengder med småstein kastet opp fra haugen som ligger her. Haugens l N-S 12m, br 6m, h 1,5m. De andre haugene er alle urørte. Haugenes mål: L 4-8m, br 2-4m, h 0,4-0,7m. Haugene er tvilsomme som fornminner. De kan være formasjoner på morenen, og da det dessuten finnes stubber etter store trær på alle, unntatt den V-ligste, kan disse også ha bidratt til å danne haugene. 7. 50m VNV for husene går en gammel vei i NV-SØ retning. Denne krysser bekken og har hulveikarakter i 20m's l, br 1m, ellers er veien oppbygget på sidene.S J Nygaard har hørt at denne veien har vært benyttet i forbindelse med transport av jern fra Sverige. Denne veien er trolig den gamle ferdselsveien fra Aremark til Halden. Man ferjet over Skotsbergelva ved Sommero/Fossen (nedl). Ved Sommero inne i tette skogen kan man se tuftene etter store hus. Det har vært skysstasjon og gjestgiveri. Veien fortsatte videre S-over i nærheten av Mørholt/Årbu over Moene og Torpedalsfjella til Rød i Torpedalen, Halden. Derfra over Kjølen i Rokke. På Torpedalsfjellet mellom Veggesdal og Fismedal finnes restene etter en gammel skanse fra 1700-tallet. Denne skal ligge tett ved det gamle veifaret og like ved en bratt kleiv. Er trolig ment å beherske veien. A E Pettersen kjenner ikke til den nøyaktige trasèen, men eldre folk mener den stykkvis skal kunne sees som hulvei. Det fortelles at svenskene kjørte jernslep fra jernverk i Värmland, ferjet over Stora Lee på flåten og kjørte til Halden som var nærmeste utskipningshavn. Veien kalles da også "Jernveien". Vinterstid kjørte man isen over Femsjøen og vannene i Vestfjella (Krokvanna og Holvanna).

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.