Mølen

Gravfeltet på Mølen ble registrert i 1970/71 og kontrollert i 2012. Under følger en presentasjon og kommentarer til disse registreringene. Registrering 1970/71 ved L. Marstrander og Ola J. Melby: - Registreringsdato for denne registreringen er satt til rapportdato. - Beskrivelse: På selve moreneryggen og i dens S og SV helling. Gravfelt bestående av minst 230 gravrøyser og steinlegninger av forskjellig form og størrelse. Bare 2 av røysene er plassert på fjellknauser, de øvrige ligger på selve morenen. De minste røysene eller steinlegningene utgjør den største grupper fornminne, i alt ble det registrert 213 slike. De aller fleste er runde, men det finnes også 5-6 rektangulære eller ovale steinlegninger, alle orientert Ø-V. Så å si alle har spor av plyndring. De små røysene og steinlegningene finnes konsentrert i mer og mindre regelmessige rekker, i retning Ø-V på strandvollen på morenens S og SV side. Disse rekkene omfatter fra 3 til 66 røyser og steinlegninger. De runde røysene og steinlegningenes mål, d 1,5 - 6m (de fleste har d ca 2m), h 0,1 - 1m (de fleste har høyde under 0,5m). De avlange røysenes og steinlegningenes mål, l 3-7m, br 1,5-3m, h 0,5-0,75m. Det er mulig at antallet små røyser og steinlegninger er betraktelig større, men denne gruppen fornminner lar seg vanskelig etterspore der morenegrunnen på de høyere strandvollene er dekket med einerbusker eller annen vegetasjon. På toppen av moreneryggen og i S- og SV-hellingen finnes det ellers 11 større rundrøyser, 2 nærmest rektangulære langrøyser, 1 skipsformet langrøys og 2 røyser som er så utkastet at opprinnelig form ikke kan bestemmes. Av de større rundrøysene ligger en på en liten bergknaus i Ø-kant av morenen (ikke på spesialkart). Mål på rundrøysene, d 10-30m, h 1,2-3m. Mål langrøysene, l ØNØ-VSV 45 og 50m, br 11 og 12m, h 1,5 og 2m. Den skipsformete røysas l Ø-V 21m, br N-S 6m, h 0,5m. Alle røysene med unntak av den skipsformete som er sakkyndig utgravd og restaurert, har tydelige spor av pløyning og andre inngrep. - “Bokstavene foran røysnummeret betegner hvilken rekke de ligger i. Røyser med D foran nummeret betegner de større røysene som ikke ligger i rekke. De oppgitte retninger er til en viss grad fiktive. Øst-vest-linjen tenkes å gå parallelt med sjøen og nord-sør-linjen perpendikulært på stranden. Avviket er ikke stort fra de riktige himmelretninger. Usikre røyser har signaturen U.” - Beskrivelse av benevnelser og rekker fra registreringen med nummerering fra kontrollregistreringen: A og B-rekken er de vestligste rekkene i feltet. B-rekken går parallelt 6,5m. sør for A-rekken. A-rekken består av A 1-15. Mellom A 14 og A 15 er tre usikre røyser som ikke er medtatt her, men som kommer til slutt i enkeltminnepresentasjonen som nr. 211-213 (U 1-3). B-rekken består av B 16-24. C-rekken begynner 24,5m. øst for A 15 og danner en naturlig fortsettelse av A-rekken med en del usikre røyser i mellom, nr. 214 (U 4). C-rekken består av C 25, 26 og 208. D betegner alle store røyser med diameter over 3m. De ligger ikke i noen rekkefølge. D-rekken består av D 27, 101, 112, 129, 197, 198, 199, 200, 201, 202, 203, 204, 205, 206, 207 og 209. Mellom D 27 og D 209 finnes 10 usikre røyser med nr. 215-224 (U 5-14). E-rekken ligger øst for D 208 og nærmest stranden. E-rekken består av E 28-44. Mellom E 36 og E 37 er det en mulig totalt rasert røysrest som ikke er medtatt her, men som kommer til slutt i enkeltminnepresentasjonen som nr. 242 (U 22). F-rekken ligger nord for E-rekken og fortsetter forbi storrøysen D 112. Den består av ca. 80 røyser, F 45-99, 102-111. Mellom F 84 og 85: I dette området krysses F-rekken av en serie med hull, antagelig fundamenter fra et tidligere gjerde. G-rekken starter sør for F 77 og går parallelt mot øst med F-rekken. G-rekken består av G 113-128, 130-166. Mellom G 113 og 114 finnes rester etter tre røyser, men disse er helt diffuse og usikre og derfor ikke medtatt her. Mellom G 153 og 154 en mulig røysrest, nr. 225 (U 15). Ca. 3m. øst for G 165 ligger en røysrest, nr. 227 (U 17). Mellom rekke G og H ligger en usikker røys med nr. 226 (U 16). H-rekken omfatter H 167-196. Øst for H 167 finnes 11 hull i morenen, nr. 228-238 (U 18). Mellom G 113 og G 115 finnes tre usikre røyser med nr. 239-241 (U 19-21). - “Usikre røyser: Merknader: Usikre røyser er her definert som steinsetninger/røyskonstruksjoner o.l. som ikke med en gang klart pekte seg ut som sikre fortidsminner. Dette kan ha sin årsak i de rent geologiske forholdene på stedet, som i noen tilfeller gjør det vanskelig å skille ut en naturlig steinsamling fra et fortidsminne i form av en lav røys o.a. For likevel å få en så komplett liste som mulig, legger vi med dette ved en liste over de røysene vi, på grunnlag av registreringene i 1970 og 1971 mener ikke er helt sikre, men som likevel kan tas med.” Kontrollregistrering i august 2012 ved Ann Kathrin Jantsch og Julie Karina Ø. Askjem: - Informasjon ble oppdatert, tilstand beskrevet og enkeltminner innmålt med CPOS GPS. Endringer i beskrivelser og tilstand fremkommer under det enkelte minne, om det ikke står noe for kontrollregistrering 2012 er det uendret. Tidligere benevnelser fra registreringen i 1970/71 ble ivaretatt. Under kontrollen ble det observert en rekke usikre strukturer som ble beskrevet og målt inn. De fleste av disse er moderne (informasjon finnes lagret lokalt hos Kulturarv, Vestfold Fylkeskommune), men noen er mest sannsynlig eldre strukturer. Disse eldre strukturene omfatter nr. 243-262 (M 3, 7, 27, 31, 32, 34, 35, 36, 37, 38, 40, 51, 52, 53, 54, 55, 57, 58, 59 og 69). - Tilstand: Mølen er et populært sted, og mennesker setter sitt preg på rullesteinsstranden ved å flytte på steiner. Det bygges nye røyser, steinformasjoner og groper skapes, mens gamle røyser endres i formen. Vegetasjonen preger også kulturminnene, noen av røysene er dekket av busker og kratt. Som regel er det vanskelig eller umulig å avgjøre hva som er årsak til endret tilstand på kulturminnene, så generelt er den satt til ‘Sammensatt skadeårsak’. - Vest for D 209, og i et bredt belte østover til rekke E og F, er det mye lav vegetasjon (brisk) som umuliggjør en skikkelig registrering. I et belte mellom havet og rekke E finnes en del moderne steinkonstruksjoner, spesielt levegger ved større steinblokker. - Alternative tolkninger på steinrekkene: Rekkene med smårøyser sees tradisjonelt som en del av gravfeltet. En alternativ tolkning fremsatt i den senere tid er at de kan ha være fundament til fangstnett for fugl (Ragnar Orten Lie i Norsk Maritimt Museum Årbok 2011 utgitt i 2012). Mølen er et viktig trekkområde for fugl, og røysrekkene ligger langs neset og dermed på tvers av trekkrutene for mange fuglearter.

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.