Mefjord kirkested - Mefjord sør I

MEFJORD (hovedkirke), gnr. *189 (= 1/89) Mefjord (Sørøya; Sørøysund sogn). Eldste omtale av en kirke på bnr. 89 av (gnr. 1) Mefjord er i 1589 (Meijfiord, Thr.R. 92). Mefjord var da eget prestegjeld. Midfiord omtales på slutten av 1500-tallet som et stort fiskevær (Storm 1895). Rundt 1915 var det 15 fastboende familier og mange rorbuer, og i mellomkrigstida var det 8 oppsittere og skoleinternat. Etter krigen (1940-45) er stedet tilnærmet fraflytta og fiskebruket nedlagt. Ved registrering i 1966 kunne følgende observeres: ”Jorda holdes godt i hevd (han driver med utegangssauer), og var nå så grasgrodd at befaring var nesten heilt umulig. Det eineste som kunne skjelnes var innhegninga til kirkea, ca. 16x16 m, med låge jordvoller (ca. 60 brei og 40-50 høg), med stein i. En del stein oppgis rydda vekk. Forpakteren oppgir at der [er] atskillige tufter utover jorda, men en del er sletta ut. I potetlandet ved kirka har han i alt funne 6 mynter fra tidlig 1700 (danske), 3 sølv og 3 koppar (bortkommet) (…) Inne i kirkeinnhegninga synes tufta etter kirken, som en langstrakt forhøyning, men p.g.a. graset umulig å se konturene av”. Kirken har stått på ei flate opp og sør for en liten elvemunning innerst ved fjordbunnen. Nicolaissen anslo i 1889 at tufta viste til en kirke med målene 9x6 m. I 1668 ble kirken betegnet som en ”liden annex, som snart findes ødde”. Kirkestedet ble lagt ned i 1672 eller 1674. Hammerfest ble rundt 1620 hovedkirke (”I Hammerfæst staar Kirken did henfløt Anno 1620”) og Mefjord anneks (Bratrein 7/7 1966, Aarb. 1889:6, Trædal 2008:332f m/ref.). Uttrykket ”did henfløt” bør trolig oppfattes slik at en eldre kirkebygning ble fysisk flyttet dit fra et annet kirkested, men det er også mulig å oppfatte det slik at Hammerfest var et seinmiddelaldersk kirkested som fikk tilflyttet en ny kirkebygning i 1620 og at den i den anledning ble hovedkirke. I Hammerfest ble det reist ny kirke i 1684, 1744, 1837-40 og etter brann i 1890 ble nåværende kirke oppført i 1893 (NG 123, Trædal 2008:320ff m/ref.). Et kapell ble oppført i Kvalsund i 1763 (NG 138). Fram til 1919 het sognet Hammerfest landsogn herred. Hammerfest landdistriktet ble i 1869 delt i Hammerfest landsogn herred og Kvalsund herred. Fjorden kalles på samisk Gir`kovuodna (=Kirkefjord) (NG 131). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-81) Eldre beskrivelser: Fornminne 1: Kirketuft, utbygg midt på N-veggen. Rundt fornminne 1: Fornminne 2: Kirkegårdsgjerde (steinvoll), 16 x 20 m (iflg. Bratrein 16 x 16 m), lave jordvoller med stein i: bredde 60 cm, høyde 40-50 cm. Fornminne 3-?: Tufter, endel slettet (nevnt hos Bratrein). Registrering 2002: Kirkegården er tilnærmet kvadratisk med en synlig kirketuft i midten. Den er omgitt av et delvis overgrodd steingjerde med åpninger i N, Ø og V, noe som kan ha sammenheng med at gjerdet er utrast. Søkk etter graver er synlig V for kirketuften. Kirkegården minner mye om den i Ytterværet på Loppa øy. Kirkegården ligger like NV for en gårdshaug. Denne er delvis skadet i forbindelse med bygging av kjerreveg, utført av Petter Ness, den eneste fastboende på stedet. I profilen der veien gjennomskjærer gårdshaugen kan man se kulturlag, bl.a. et mulig brannlag. Haugen virker å være omkring 2 m tykk. Ness har funnet diverse potteskår, bygningsrester, en kvernstein m.m.(ikke krittpiper) under arbeidet. Ifølge Ness finnes tilsvarende mørk og feit jord omkring våningshuset. Ovenfor kirkegården ligger flere (>5) tufter av steinaldertype (tidlig metalltid). Like utenfor kirkegården SV-hjørne finnes en tuft (4 x 3 m) som kan ha sammenheng med bosetting i middelalder eller senere.

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.