Markjå

Gardfar tildels klart markert, tegner seg tydelig iterrenget, br. 1-2 m, h. 0,1-0,3 m Starter ca 240 m N for hovedveien, går ca 13 m i SØ retning, svinger mot S 9 m, går så mot Ø 17 m, her mindre klart karmert, h.enkelte steder 0 m Svinger så mot SØ 19 m, her er det igjen tydelig. Så 11 m mot øst, bøyer av mot SØ 4 m og svinger mot Ø 7 m, deretter 4 m mot SØ før det går rett S 28 m Her forsvinnerdet. (Her går en gammel treskerenne i retning Ø-V). Ca 35 m lenger SV for gardfar nr.1 går et nytt i ØSØ retning 17 m, her forsvinner det, men finnes igjen på andre siden av en grøft ca 10 m mot SØ hvor det fortsetter 23 m i samma retning. Så 27 m mot SSØ, krysser treskerennen og fortsetter 10 m mot SSØ, her svinger det rett V-over 23 m til dettreffer en grøft. Her er det vanskelig å finne igjen på andre siden, men det ser ut som om det har fortsatt i samme retning ca 21 m mot en hvit enebolig på 48,1. Herfra ca 10 m lenger S går et gardfar 23 m mot SSØ, det er uklart markert. I N-kanten av feltet står en stein som kaller Pigstein, D. 1,5 m, h. 1,15 m I en halvsirkel rundt denne mot S i enradius av 35-40 m ligger 7 steinlegninger, alle tegner seg tydelig i terrenget og er mer eller mindre klart markert, D. 3-5 m, h. 0,3-0,45 m Et par har fotkjede av mellomstor rundkamp. Ellers finnes det flera mindre rydningsrøyser i området. NV for området er en mark hvor det nu drives rydningsarbeide. Her har det vært temmelig mange mindrerydningsrøyser. I en av dem ble funnet trekull Lokaliteten ble kontrollregistrert i 2022. Geometrien ble endret, og innmålinger av flere røyser ble lagt til. Vernestatus og datering ble også oppdatert. Under denne registeringen dukket det opp minst 52 røyser, flere trolig gravrøyser, basert på størrelse og form, med et knippe rydningsrøyser. Røysene hadde en noe varierende form, de fleste var runde til ovale med en diameter på 2 til ca 10m, de ovale var 2-6m lange og 2-5m brede. Alle røysene hadde tydelige tegn til steinpakning, med stein i varierende størrelse og form. Da registeringen ble gjort på sommeren, og området anvendes til beite, var det vanskelig å gjenfinne gardsfarene og de andre strukturene nevnt i den opprinnelige registreringen, på grunn av høy vegetasjon. Det var en rekke groper/søkk i området, som kan være gardsfarene. Søkket, helt sør i området (veldig synlig på LIDAR) ble, i følge grunneier, gravd av hans oldefar. Det er en rekke røyslignende hauger i forbindelse med denne gropa, men det er trolig snakk om utkastede masser av moderne karakter, fremfor fortidige strukturer. Vi fant også rester etter et gammel sauehus øst i området (dette ble også nevnt av grunneier). Det skal heller ikke sees bort i fra at steinleggingene nevnt i den tidligere registeringen er røyser, med en irregulær form. Evt at det er ting vi kan ha oversett pga høy vegetasjon. Det skal nevnes at det var en rekke større steiner i området, men disse virket naturlig forekommende, eller så opptrådte de i sammenheng med røyser. Det er generelt veldig steinete i området, noe som også ble påpekt av grunneier som nevnte at flere av de nærliggende jordene hadde blitt rydda for drift. Så det kan hende at steinene antatt å være steinlegginger er naturlig forekommende. Den nye geometrien omfatter området det gardsfarene kan gå, men er innskrenket i øst/sørøstlig del, da det virket veldig omrotet i nyere tid, og det var få eller ingen funn i dette området.

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.