Mannskapsleiren på Melkeplassen, Unterkunft Laksevaag I, U-stützpunkt Lager Prien

Beskrivelse Forlegning Melkeplassen, Unterkunft Laksevaag I, U-stützpunkt Lager Prien Forlegningen ble bygget for tyske ubåtmannskaper i Bergen og Laksevåg under 2. verdenskrig. Leiren hadde kapasitet til å huse 1500 mann, og var svært moderne og avansert for sin tid. Leiren hadde, foruten mannskapsbrakkene, gymnastikksal, sykestue med tannlege, telefonsentral og mer. I dag står det 13 brakker og 1 garasje igjen av det som har vært rundt 40 bygg. Historikk: Byggingen av forlegningsområdet på Melkeplassen ble trolig iverksatt parallelt med byggingen av ubåtverftet i Nordrevågen i 1941. Formålet var innkvartering av ubåtmannskaper som hadde sine fartøy til reparasjoner eller overhalinger på verftet. Forlegningens kapasitet var beregnet til komfortabel innkvartering av 30 offiserer og 1500 mannskaper. Den tyske marinen hadde også en biltransportavdeling i samme område, med nåværende adresse Øvre Fyllingsvei 37. Ubåtmannskaper ble av flere årsaker høyt verdsatt av Kriegsmarine, og samtlige av bygningene i forlegningen er solid og godt bygd. Mellom bygningene fantes/finnes et godt utbygd system av tunneler/bunkere som tilfluktsanlegg ved flyangrep. Forlegningen hadde sitt eget vannverk, sykehus, tannlegekontor, turnhall, kantine og flere messer både for offiserer og mannskap. Etter datidens forhold kan bygningsmassen kalles for ”høystatusbygninger”, i motsetning til de mer vanlige ”Tyskerbrakker”. En tilsvarende ”høystatus” forlegning for ubåtmannskaper ble bygd på Persaunet i Trondheim. I lag med Melkeplassen kan disse to eks. tyske forlegningsområdene karakteriseres som unike i sitt slag. Umiddelbart etter kapitulasjonen ble forlegningen på Melkeplassen benyttet som fange - og transittleir for tyske soldater før de ble overført til Tyskland. Samtidig ble deler av forlegningen tatt i bruk av den Norske Marine, nærmere bestemt U.V.B. (undervannsbåt) stasjon Bergen, samt D.K.V. (Distriktskommando Vestlandet) Noe senere benyttet også Forsvaret deler av forlegningen som befalsskole for Hærens forsyningstropper. De tre bombeangrepene på ubåtverftet i Nordrevågen førte som kjent til store tap av menneskeliv, og ikke minst eiendom. Derfor var det et enormt behov for boliger til Laksevågs utbombede befolkning etter krigen. Direktoratet for fiendtlig eiendom overførte i første omgang 16 av forlegningens bygninger til Laksevåg Kommune for boligformål, og etter hvert ble det flere. I 1961 etablerte Statens Sjøguttskole seg i eks. tyske bygninger på Melkeplassen, og benyttet disse fram til 1987. I dag er hele området sivilt boligområde, og et stort antall eks. tyske bygninger er revet til fordel for ny, og tidsmessig bebyggelse. Det må nevnes at samtlige veier innenfor det tidligere forlegningsområdet er oppkalt etter norske patrioter fra Laksevåg, som falt i kamp, døde i fangeleir, eller ble henrettet av tyskerne. Krigsminnet pr. juni 2006 - i Sverre Hjetlands vei: Langs veien, som etter krigen fikk navn etter Sverre Joh. Hjetland finnes 4 eks. tyske bygninger i bruk som boliger, hhv. nr. 2, nr. 4, nr. 6, nr. 16, nr. 18, samt nr. 17 som er Laksevåg Barnhage. Bygningene er eksternt i tilnærmet original tilstand, eller lite ombygd. Samtlige var bygd for boligformål, unntatt Sv. Hjetlands vei nr. 2 A-B, som var forlegningens administrasjonsbygg, eller Verwaltungsgebaüde. Ca. 10 meter NØ for Sv. Hjetlands vei nr. 16 B finnes en bunker, som var inn/utgang til et tilfluktsanlegg. Dette i form av en ca. 70 meter lang tunnel sprengt inn i fjell. Tunnelen er U – formet, og ender i en tilsvarende bunker rett ved Sv. Hjetlands vei nr. 18 A. Tilfluktsanleggets tyske betegnelse var Luftschützbunker IV. Krigsminnet pr. juni 2006 - i Monrad Mjeldes vei: Langs veien, som etter krigen fikk navn etter Monrad Mjelde finnes 5 eks. tyske bygninger i bruk som boliger, hhv. nr. 2, nr. 4, nr. 6, nr. 7, og nr. 8. Av disse har nr. 2 til nr. 8 spesielt forsterkede grunnmurer/kjelleretasjer, og er tilnærmet uendret eksternt. M. Mjeldes vei nr. 7 er sterkt endret eksternt og påbygd. Bygningens opprinnelige funksjon var som en av forlegningens to messer, med navn Wirtschaftsgebaüde B. Monrad Mjeldes vei nr. 9 er ikke i bruk som bolig, og disponeres av Hordaland Fylkeskommune. Bygningens opprinnelige formål var som forlegningens kantine, eller Kantinengebaüde. Mellom M. Mjeldes vei nr. 4 og nr. 6 finner vi et tilsvarende bunker/tilfluktsanlegg som i Sv. Hjetlands vei, dette var Luftschützbunker III. Krigsminnet pr. juni 2006 - i Willy Valentinsens vei: Langs veien, som etter krigen fikk navn etter Willy Valentinsen finnes 2 eks. tyske bygninger, hhv. nr. 30 og nr. 34. Sistnevnte var forlegningens offisersmesse, eller Offiziersheim, noe som framgår tydelig også i dag. Denne store, vinkelformede bygningen er omgitt av en hellelagt terrasse mot sør og vest, samt kunstferdig murte trappesystemer i hugget stein bundet med sement. Eksteriørmessig er bygningen trolig lite endret, og har inntil nylig fungert som Laksevåg videregående skole. Den nærliggende bygningen i W. Valentinsens vei nr. 30 var offisersforlegning, eller Offizierwohnung, og er trolig lite endret eksternt. Begge bygningene er i god, vedlikeholdt stand. Ett bunker/tilfluktsanlegg lik de to tidligere nevnte finnes ca. 20 meter SV av nr. 34, og hadde betegnelsen Luftschützbunker II. Krigsminnet pr. juni 2006 – i Arne Abrahamsens vei: Langs veien, som etter krigen fikk navn etter Arne Abrahamsen, finnes en tyskbygd omformerstasjon, samt ett pumpehus for vannverket. Begge er i bruk og intakte. Arne Abrahamsens vei nr. 1 var forlegningens stabsbygg, eller Stabsgebaüde, og er i dag en blanding av bolig og forretningsbygg. Dette er den eneste murbygning i forlegningen, og den er til dels endret og påbygd eksternt. Få meter rett øst av bygningen finnes en av inn/utgangene i ett bunker/tilfluktsanlegg. Ca. 10 meter sør for stabsbygget, med adresse Øvre Fyllingsvei nr. 48, finnes forlegningens tidligere messe nr. 2, eller Wirtschaftsgebaüde A. Denne er i dag sterkt endret eksternt, og i bruk som aldershjemmet ”Soltun”. Bygningsmassen som nevnt hittil kan kalles nordre og midtre del av den opprinnelige forlegningen, i den søndre delen er minst 14 tyskbygde bygninger revet til fordel for ny bebyggelse. Imidlertid finnes fortsatt restene av betongsåler for Haus nr. 7, Einheitsgebaüde, og et grisehus, Schweinstall, i forkant av ny bebyggelse ved Monrad Mjeldes vei nr. 30 A. Vis a vis M. Mjeldes vei nr. 30 a-e finnes også bakveggen, inkl. noen skillevegger fra forlegningens kullager, eller Kohlenbunker. I dette området var også to av tre av forlegningens luftvernskyts plassert. Krigsminnet pr. juni 2006 – forlegningens luftvern: Det var Marine Flak Abteilung 802 / 6. Batterie, Zug VI (U-Stützpunkt) som var ansvarlig for nær - og luftforsvaret av forlegningen. I første omgang ble det satt opp ett middels tungt batteri, bestående av 2 stk. 3,7 cm. luftvernkanoner, i søndre del av forlegningsområdet. Etter bombeangrepet 4. oktober 1944 ble en 3,7 cm. luftvernkanon demontert fra en ødelagt ubåt, og montert ved vannverket øst for forlegningen. Så godt som alle spor etter denne stillingen er fjernet, grunnet veibygging fram til nye boliger i Øvre Riplegården. Imidlertid er kanonbrønnene for skytset i det opprinnelige batteriet fortsatt til stede, den østligste av disse er bygd inn i en lekeplass rett vest av terrasseboligen Klaustien nr. 97. Rett ved finnes en gjenmurt ammunisjonsbunker. Kanonbrønnen for skyts nr. 41, eller Geschütz 41, lokaliseres på høydedraget rett vest for rekkehus-bebyggelsen i Monrad Mjeldes vei nr. 30 a-e. Kanonbrønnen er i relativt god stand, med en nærliggende tilsvarende ammunisjonsbunker. Få meter rett sør for kanonbrønnen finnes to mg. stillinger, delvis overgrodd. Krigsminnet pr. juni 2006 – i Øvre Fyllingsvei nr. 37: Dette var forlegningens biltransportavdeling, noe som tydelig framgår av garasjeanleggene. Ved innkjøringen til garasjeanlegget finnes en helt original og eksternt uendret brakkebygning, dette var transportavdelingens sjåførbrakke, eller Wohnbaracke für Kraftfahrer. Garasjeanlegget består av to separate garasjer for et større antall kjøretøy, den sørligste og største var Kraftwagenhalle I, den nordligste var Kraftwagenhalle II. Begge garasjene er i original stand, med originale dører på plass. Rett sør for den sørligste garasjen finnes nok en bunker/tilfluktsanlegg. Anlegget disponeres i dag av Bergen Kommune, Hjelpemiddelkontoret. Av i alt 43 eks. tyske bygninger i Unterkunft Laksevaag I, U-Stützpunkt Lager Prien, er fortsatt 16 i bruk, primært som boliger, samt omformerhus/trafokiosk, 2 pumpehus for vannverk, og biltransportavdelingen med to garasjer og kontorbygg. Referanser: Krigsminner i Hordaland fylke 1940-1945 Manus frå 2007 av Halvor Sperbund og Paul Sedal: Omfatter tyskbygde anlegg og rester av disse, samt norske militære anlegg i tysk tjeneste.

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.