Makkaur gamle kirkested

MAKKAUR, gnr. ukj. Makkaur (Vardø landsogn). Eldste omtale av en kirke på Makkaur er i 1530, da den nevnes i et brev i forbindelse med at en tidligere prest ved kirken (broder Mattiis som war capellan y Matkaare) hadde slått en annen mann til døde (DN VIII:623). Erkebiskop Valkendorf holdt trolig messe i kirken rundt 1511-12, da han i sin Finmarksbeskrivelse anfører at han ”en dag holdt Gudstjeneste i en liden Landsby ved navn Matkur” (Trædal 2008:263 m/ref.). På tinget i Vardø i 1703 ble det opplyst at ”Madkurf er et godt fiskevær”, og i 1624 bodde på stedet 22 bønder, åtte fulloddsdrenger og en halvlodds (Helland 1905:399, 1906:538). I 1589 var Makkaur eget prestegjeld (Thr.R. 92). I 1666-67 ble den lagt til Omgang prestegjeld, i 1685 til Vardø, og i 1694 ble Makkaur og Vardø residerende kapellani under Vadsø. I 1693 blir stedets kirke omtalt som nylig revet og at den da var ”meget gammel”. Ny kirke var blitt reist på samme sted, en tømmerbygning med tårn (takrytter?). Denne ble i 1777 beskrevet som forfallen, og ny kirke sto ferdig på samme sted kort tid etter. I 1808 ble dette kapellet lagt ned, og rundt 1900 var det fortsatt rester etter den tidligere bygningen: ”Tomten af kirken ligger inde paa kirkegaarden, som er gandske liden, af rundagtig form og indhegnet af en tyk graastensmur. Kirken har havt kor og vaabenhus, der sammen med skibet har havt en længde af ca. 19 m. Skibet har havt en bredde af 8 m” (Trædal 2008:263ff m/ref., NG 301, Helland 1906:539). Ifølge Bratrein ble det reist et kapell i Makkaur i 1933; dette overlevde krigen men ble deretter revet og flyttet: ”Siste kapell har stått oppe på de rydda jordene rett opp for kjeila og vest for bekken. Grunnmuren er fortsatt heilt intakt. Der er to kirkegårder som begge ligger samla øst for bekken. Den nyeste har trestakitt rundt, men på to sider synes rester av et påbegynt steingjerde. Den gamle kirkegård ligger tett opp til den nye, har litt rundaktig fasong, og derfor vanskelig å måle. Indre mål i Ø-V var ca. 25 m, og i N-S 21 m. Der var murt steingjerde rundt, med åpning mot N, men der har og i seinere tid vært rydda stein og stabla meir eller mindre tilfeldig over gjerdet, særlig på innersida. Resultatet er et temmelig utflytende gjerde, 1 ½-3 m breitt, 1-1 ½ m høgt, og den gamle muringa ses mest på yttersida av gjerdet. Inni er forsenkninger av graver i Ø-V, noen trekorsrester fra 1890-åra, og to nygotiske jernkors (…) Av kirketufta var nå bare sikker rest av syllmuren i vesteveggen, og dessuten noen få stein mot Ø-muren, som kan ha vært fra koret. Dette er formodentlig fra 1777-kapellet, mens de eldre kirkerester vel er utsletta eller ligger under. Vestveggen går i retning SSØ-NNV” (Bratrein 6/8 1968). Sørøst for Makkaur heter det Korsneset og Korsnesfjellet. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-81) Eldre beskrivelse: Der er to kirkegårder som begge ligger samla øst for bekken. Den nyeste har trestakitt rundt, men på to sider synes rester av et påbegynt steingjerde. Den gamle kirkegården, ligger tett opp til og nord for den nye. Den gamle kirkegården har litt rundaktig form, og er derfor vanskelig å måle. Indre mål i ø-v va ca. 25 meter, og i n-s 21 meter. Der var murt steingjerde rundt, med åpning mot nord, men der har og i seinere tid vært rydda stein og stabla meir eller mindre tilfeldig over gjerdet, særlig på innersida. Resultatet er et temmelig utflytende gjerde. Inni er forsenkninger av graver i ø-v, noen trekorsrester fra 1890 - åra, og to nygotiske jernkors. Der synes å være nokså mager jord inni kirkegården, og noe morenestein stikker opp i øvre del. Av kirketufta var nå bare sikker rest av syllmuren i vestveggen, og dessuten noen få stein mot ø - muren, som kan ha vært fra koret. Fra Askeladden ID 27038: Kirkegården er rundaktig av fasong. Rundt den er et steingjerde av middelsstore og store steiner, med inngang fra N. Gjerdet er noe uklart, men markert enkelte steder. Det later til at man også i nyere tid har ryddet steiner her og stablet dem opp ved gjerdet, særlig i S. Den gamle muringen er derved delvis skjult, men sees tydeligst og best bevart på yttersiden. Gjerdets mål er: 1-1,5 m høyt, 1,5-3 m bredt.Inne på kirkegården er forsenkninger av graver i Ø-V, noen rester av trekors fra 1890-årene, og to ny-gotiske jernkors. Frodig vegetasjon av gress og mose. Av kirketuften er nå bare en sikker rest av syldmuren i V-veggen og dessuten noen få steiner mot Ø-muren. V-veggen går i retningen sSØ-NNV, er ca 1 m bred og bevart i ca 4 m's lengde. S-enden av denne gamle kirkegård ligger tett inn til den nyere kirkegård med hvitt trestakitt rundt. Ca 20 m NØ for den gamle kirkegård ligger tydelig i terrenget en nokså kvadratisk, delvis mose- og gressgrodd hustuft. Muligens en gammetuft, men av nyere dato. Torven er i 3 av veggene ennå bevart i opptil 1 m høyde. Tuftens mål er 4,5 x 4,5 m.

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.