Lyng kirkested - Kjerkbakken

LYNG, gnr. 109-111 Lyng (Stiklestad sogn). Da vi rundt 1280 første gang finner omtale av gården i de skriftlige kilder (kirkiunni a Haugi ok a Lyngi, DN V:12), var det ridderen hr. Audun Vigleiksson – sønn av Vigleik Stallare og gift med datteren til baron Pål Sure – som bodde der. Vigleik var arving etter den rike kannik sira Sigurd Krafs. Erkebiskop Erik Valkendorf kjøpte i tidsrommet 1511-1522 Lyng søndre og mellom og la disse 6 spann til en prebende som bar hans eget navn. Lynggårdene er gjentatte ganger blitt herjet av flom, således at elva har tatt med seg store arealer med dyrket jord. Verst var jordskredet i 1893. Likevel skal det gamle tunet og kirketufta være bevart: “På Lyng og Leklem kan ein av det som finst i jorda, så nokolunde finne ut kor kyrkjone har stått”. Stedet der kirken sto, på (gnr. 110) Mellomlyng, kalles i dag Kirkbakken. Området er en rest av en elveterrasse og ligger helt i kanten av Verdalselvas nåværende løp rundt 200 m vest for gårdstunet. Etter opplysninger på gården ble dette området rundt 1960 terrengplanert og senket med omlag ½ m, og det kom da fram mengder morkne skjeletter i de sandige massene. Gårdens gamle tun skal i nyere tid ikke ha ligget ved kirketufta, men sannsynligvis er det blitt flyttet flere ganger på grunn av alle elvebruddene. I 1589 ble det bestemt at kirken skulle nedlegges, da den lå for nær flere andre kirker. Gårdene i kirkens sogn skal være lagt til kirken på Stiklestad kirke, forøvrig sammen med gårdene som lå til kirkene på Leklem og Ugla. En viktig, medvirkende årsak til at kirken på Lyng ble bestemt nedlagt i 1589, kan ha vært det faktum at kirke og kirkegård stod i fare for å rase ut som følge av elvebrudd (Brendalsmo 2006:610f m/ref.). Det finnes ingen antydninger til at det tidligere skal ha vært prestebol til kirken på Lyng. Schøning noterte i 1774 følgende om fornminner på Lyng (II:64): “Oven eller norden for Gaarden Lyng, paa hvilken har tilforn staaet en Kirke, 1/2 Fiærd: omtrent fra Augla, møde endeel meget høie Elve-Mæle, og Spor efter her skeede Jord-falde. Paa Brinken, af bemeldte Mæle saaes her en stor rund Kiæmpe-Haug. Ventelig har her tilforn ligget en Hob fleere, men som, ved Elve-brud, ere ødelagde eller udtagne”. Det er i dag ingen synlige fornminner ute ved Kirkbakken og heller ingen tradisjon på slike. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-70) Eldre beskrivelse: Kirketuft + kirkegård - fjernet. På selve platået: Rester av kirketuft. Nå bare stor jordfast steinblokk synlig. Innenfor et område på ca. 2 da. påtruffet ved pløying mindre bruddstein, kranier og andre beinrester. Oppl. v/tidl. gbr. Marius Sundby, Verdal.

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.