Lindstad kirkested

Lokaliseringen av kirkestedet er uavklart. Bakgrunn for grov lokalisering er dette: Kirken på Linstad var bygd av stein, og det skal på 1600-tallet ha blitt tatt stein fra den til bygninger på (gnr. 70) Sakslund. Ved lagtingsdom av 1574 ble bøndene pålagt å istandsette kirken, hvilket nok aldri skjedde (NG 173, jfr. Bugge 1957:446). På 1570-tallet lå det en liten skyldpart (½ hud) i Linstad til Stange kirkes mensa (St. 148), en indikasjon på et tidligere prestebol til Linstad kirke. Også (dagens gnr. 98) Lindstad søndre, tidligere Husehagen, bør regnes til opphavsgården i tiden da kirken ble reist, muligens sammen med enkelte andre av de mindre gårdene i nabolaget. En gård Stangir gikk i andre halvdel av 1600-tallet inn under Linstad (NG 172). Dette forklarer sognenavnet 1334, men det indikerer også at Stangir kan ha vært navnet på opphavsgården i tiden da kirken ble reist. Schøning (II:84) hevder at Linstad var et Herre-Sæde, da en av kong Magnus Blindes sentrale støttespillere, Loedin Sauppnedur a Linostadom skal ha bodd der. Denne Lodin Saupprud skal visstnok ha vært fra Linnestad i Vestfold (Soga om Haraldssønene, kap. 10, note). Kirken: ca 1590 (Lenestads Kirke øde, Schøning II:83), 1591-98 (Linestadtz kircke er øde, JN 14). I følge Veflingstad 1952:530 lå sognekirken på Lindstad søndre og det er gammel kirkegård på gårdsplassen, hvor det ved planering er funnet benrester.

Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.