Lenvik gamle kirkested
Fra Riksantikvarens beskrivelse
LENVIK, gnr. 36 Lenvik (Lenvik sogn). Eldste opplysning om en kirke på (gnr. 36) Lenvik er i det islandske encyklopediske verket Rimbegla fra slutten av 1100-tallet, hvor det heter at Lenvik kirke like sør for Malangen er den nordligste kirka i verden (fyrir sunnan Malangr stendr kirkja, er heitir í Lengjuvík, er menn hyggja norðasta kirkju i heiminum). Trolig bør ikke utsagnet om ”den nordligste” forstås alt for bokstavlig mht. slutten av 1100-tallet (Bratrein 1970:39f m/ref.). Det middelalderske kirkestedet er på bnr. 1 av Lenvik, på strandbredden få titalls meter øst for villaen bnr. 172 der hovedveien rett innen-/ovenfor gjør en skarp sving mot sørvest. Kirkegården er her påvist ved flere prøvestikk. Dersom middelalderkirken sto på samme sted som de seinere kirker, har det vært inntil kirkegården men sørøst for denne. I samme område, rundt og under villaen, ligger en gårdshaug med målene 100x20-40 m, datert til middelalder. Under et anfall av karelerne i 1386 (ca. 1350?) skal stedet prestegård være brent, men uten at det nevnes at også kirken ble brent (DN VI: 198). En kirke på stedet ble revet rundt 1700. Ifølge Nannestad var kirken i 1750 relativt ny, men han beskrev den likevel som ”en liden nedrig Tre-†-Bygning med Steen-Tag”, altså en tømmerbygning med korsformet grunnplan. Få år seinere hadde den fått bygd til sakristi i øst. I 1820 ble kirken revet og en ny reist på samme sted. Denne var en tømmerbygning med åttekantet grunnplan. I 1885 ble denne bygningen demontert og materialene flyttet til Rossfjord ved Malangen, der den ble satt opp som langkirke med små korsfløyer. Lenvik kirkested ble flyttet en drøy mil sørover til Bjorelvnes under (gnr. 41) Bondjorden (Wolff 1942:18, Nicaloissen 1920:30ff, Gabrielsen 1998:80 m/ref., Trædal 2008:433f m/ref., Hanssen 1979:9). I 1589 var Lenvik anneks under Trondenes og ble betjent av en residerende kapellan på Ibestad (Thr.R. 90). I 1731 ble Lenvik residerende kapellani under Ibestad (Mordt 2008:184f), før det ble eget prestegjeld i 1766. I 1853 ble Målselv skilt ut som eget sogn (NG 90). Bnr. 10 Kårvik av Lenvik var i 1723 prestegård (NG 95), noe den hadde vært siden ca. 1350 (Til Længia vika kirkio primo: Abøølit viii spanna læigho som Kyrialar brændho, DN VI: 198). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkiekgårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-81)
Teksten er hentet fra Riksantikvarens register Askeladden og gjengitt ordrett under NLOD 1.0. Storie har ikke endret den.
Det du vil vite
Det vi vet
- Vernestatus
- Automatisk fredet
- Enkeltminner
- 5 enkeltminner
- Stedfesting
- ± 5 m
Gjengroing er ikke registrert her. Vet du svaret?
Ikke registrert ennå
- Gjengroing
Riksantikvaren beskriver kulturminnet — ikke hvordan det ser ut i dag. Har du vært her? Trykk på det du så.
I nærheten
Driftsinfo
Ingen driftsmeldinger for dette stedet.